EU erkjenner at de ikke har lyktes i å få på plass CO2-rensing av hverken kraft eller industri, og setter opp dampen.
- Dette gjør Mongstad viktigere enn noen gang. Om ikke vi får rensing av gass, så gjør vi gassen vår uattraktiv i den fremtidige europeiske energimiksen. Sånn sett burde vi ha en enorm egeninteresse av å ta Mongstad-prosjektet videre. Problemet er ikke prosjektet, men strategien for gjennomføringen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
I påsken la EU frem et utspill om unionens innsats for fangst og lagring av CO2 (CCS) og en plan for ti nye år mot en klimanøytal tilværelse i 2050. Konklusjonen er at politikken hittil ikke har ført frem mot målet som var å ha mellom 10 og 12 fullskala renseanlegg i drift innen 2015, til tross for mange milliarder i offentlig støtte. Nå foreslås nye virkemidler for å komme i mål innen 2020. Hvis ikke innsatsen skjerpes kommer industrien til å måtte kjøpe teknologien fra aktører utenfor EU - eller flytte fordi utslippene blir for dyre, spår kommisjonen.
- EU slår fast at man ikke når togradersmålet uten fangst og lagring av CO2. Man forsøker nå å komme seg videre fra testanlegg til full kommersialisering på anleggene de har støttet, forklarer Gøril Andreassen, leder for olje, gass og industri-avdelingen i miljøstiftelsen Zero.
Eneste løsning
EU-kommisjonen mener det haster veldig å få de sterkt subsidierte karbonfangstanleggene i drift.
- CCS er i dag den eneste tilgjengelige teknologien som kan hjelpe oss å reduserer utslippene fra fossilt brennstoff, skriver kommisjonen, som også understreker at det ikke er noen vei utenom fossile brennstoff i kraft i overskuelig fremtid - hverken i Europa eller andre steder i verden.
I Norge er investeringsbeslutningen for et fullskala anlegg på Mongstad utsatt til 2016.
- Vi mener at det er en prosess nå og de neste tre årene, der man har en påvirkning på hvilke virkemidler som skal gjelde etter 2020, sier Frederic Hauge, og etterlyser større engasjement.
Et mulig virkemiddel som både Zero og Bellona trekker frem er et slags CCS-sertifikat. Kommisjonen legger opp til en diskusjon om støtteordninger og krav CCS eller andre veier til karbonfrihet innen 2050.
Canada leder
Mongstad skulle være Norges månelanding, sa statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2007. Norge kan få en stor velkomstkomitee på månen. Utenfor EU er det 20 fullskala anlegg på gang, med oppstart før 2020.
- Canada og USA er langt foran oss. I Canada er et fullskala kullkraftanlegg nå 60 prosent ferdigstilt og det skal åpne på vårparten neste år. Det man kan merke seg er at kostanden for hele anlegget er mellom 6 og 7 milliarder norske kroner, hvorav halvparten er til renseanlegget. Det er ganske langt fra de estimatene som er lagt frem for Mongstad, sier Andreassen.
Et fullskalaanlegg på Mongstad er estimert av Statoil til å koste rundt 25 milliarder kroner. Testsenteret kostet 5,6 milliarder og det er brukt nær tre milliarder på planleggingen av fullskalaanlegget.
- ZERO mener det er avgjørende å få ned kostnaden på renseanlegget i forhold til det som har vært anslått tidligere, sier Andreassen.
- Fikk kvoteprisen i trynet
EU satte seg ambisiøse mål om lavkarbonindustri og renset kraftproduksjon i veikartet mot 2020. Så kom finanskrisen og kvoteprisen havarerte, og satsingen på CCS ble liggende på is. Kvoteprisen har ikke kommet opp etter krisen, og har liten effekt på utslippene.
- EU fikk kvoteprisen midt i trynet. De laget et system basert på kvoteprisen som da lå på et greit nivå, sier Fredric Hauge.
- Nå virker det som om de skal få delt ut teknologimidler før sommeren. Da skjer det ting. I UK skjer det også spennende saker for tiden. De har utlyst en konkurranse om støtte på 1 milliard pund til et CCS-anlegg. To prosjekter er valgt ut til å gå videre, et gasskraftverk og et kullkraftverk, forklarer Gøril Andreassen.
Les også: Risikerer raskeste oppvarming av jorden på 20 millioner år