I forrige uke detonerte sentralbanksjef Øystein Olsen en aldri så liten bombe da han tok til orde for at myndighetene skal bruke en mindre andel av oljeformuen i årene fremover. Olsen mener handlingsregelen bør nedjusteres fra fire til tre prosent av oljefondet, fordi han forventer lavere avkastning fra fondet enn da regelen ble etablert i 2001.
Les mer: Olsen vil kutte i bruken av oljemilliarder
Olsens forslag ble kontant og straks avvist av statsminister Jens Stoltenberg. Men sentralbanksjefen gir seg ikke, og understreker tirsdag at handlingsregelen bør nedjusteres ikke bare av hensyn til kommende generasjoner, men også fordi overdådig bruk av oljepenger vil kunne true norsk konkurranseutsatt industri.
- Kommer kanskje ikke tilbake
- Det er ingen tvil om at konsekvensen blir mindre penger for kommende generasjoner. Men en større bekymring for myndighetene er balansen mellom oljeavhengighet og presset på tradisjonell, konkurranseutsatt industri. Hvis vi oppdager at vi har brukt mer enn intensjonen for handlingsregelen, kan vi ha presset ut enkelte bedrifter og industrier. Og de kommer kanskje ikke tilbake, for å si det slik, advarer Olsen under et møte i regi av Foreign Press Association i Oslo.
Under årstalen på torsdag sa sentralbanksjefen at oljefondet kan være tappet for 1.000 milliarder kroner om 20 år hvis pengebruken fortsetter i samme tempo.
Handlingsregelen legger til grunn at regjeringen hvert budsjettår kan bruke avkastningen av oljefondet, som i 2001 ble beregnet til fire prosent årlig i gjennomsnitt. Poenget med å kun bruke avkastningen er at fondet ikke skal minske. Men fondets avkastning har imidlertid ligget langt under fire prosent de siste årene: siden 1998 har den vært på 2,5 prosent i gjennomsnitt.
- Intensjonen er ikke å bruke en viss prosentandel av oljerikdommen, men å bruke en viss prosentandel av den finansielle rikdommen. Det er regelen, understreker Olsen tirsdag.
- Ting har forandret seg
Allerede i takk for maten-talen etter Olsens årstale ga statsministeren klar beskjed om at det var helt uaktuelt å gå over til en tre-prosentsregel. Stoltenberg pekte blant annet på at Olsen, som leder for økonomiavdelingen i finansdepartementet, hadde vært en av arkitektene bak handlingsregelen, og at han i 2001 faktisk hadde regnet seg frem til en forventet avkastning på hele 4,75 prosent.
Olsen smiler godt når DN.no tar opp dette, men han forklarer at investeringsklimaet har forandret seg vesentlig de ti siste årene.
- Ja, ting har forandret seg. Avkastningen på risikofrie investeringer har gått ned fra litt over tre prosent til den nåværende situasjonen på rundt én prosent. Hvis du kombinerer dette med at obligasjonsandelen i porteføljen er på 40 prosent, får du tre prosents avkastning. Så enkelt er det. For en liten, åpen økonomi som allerede er så oljeavhengig, er det bedre å være på den lave siden, sier han.
Olsen sier også at den planlagte økningen av fondets eksponering mot vekstmarkeder ikke forandrer dette regnestykket, og understreker at han ikke tar til orde for økt risiko i investeringsstrategien.
- Opp til politikerne å bestemme
- Hvor fleksibel skal handlingsregelen være? Hvor ofte må avkastningsmålet endres for å gjenspeile virkeligheten i markedet?
- Jeg har full forståelse for statsministerens argument om at man ikke kan forandre regelen og dette tallet hele tiden. Man bør ikke ende opp med en budsjettpolitikk som følger faktisk avkastning, det er imot regelens intensjon. Så jeg forstår det, sier Olsen.
- Hvilken del av handlingsregelen som er hugget i stein, er opp til politikerne å bestemme, legger han til.
Olsen vil ikke av den grunn gi seg selv munnkurv.
- Jeg lover ikke at jeg aldri vil nevne dette igjen, humrer han.
- Det er en del av min rolle, når jeg har denne muligheten (til å snakke om handlingsregelen, red. anm.). Men jeg kommer ikke til å delta i den videre debatten om dette emnet.
Les mer:
Olsen vil kutte i bruken av oljemilliarder
- Har ingen planer om å gjøre som han sier
Olsen har ikke diskutert forslaget med Johnsen
Uten Filter: Landets viktigste krittstrek (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.