- Det er 1. april i dag, men dette er ikke en aprilspøk, men et betydelig oljefunn gjort av Polar Pioner i Barentshavet, sa Statoils letedirektør for norsk sokkel, Gro Gunleiksrud Haatvedt, da hun møtte pressen med gode nyheter fredag ettermiddag.
Statoil har sammen med partnerne Eni Norge og Petoro gjort et betydelig oljefunn på Skrugard-prospektet i Barentshavet. Prospektet ble trukket frem av Statoil-sjef Helge Lund som spesielt spennende tidligere i år .
- Dette er det viktigste funnet på norsk sokkel på ti år, sa Gunleiksrud Haatvedt og presiserte at det ikke bare er gjort et stort funn, men funnet er også et gjennombrudd for en ny oljeprovins.
Les mer om dette: Kan ha funnet én av mange oljefeller
Les analytikerkommentar: - Helt utrolig bra
Statoil-aksjen STL stiger 1,83 prosent til 156,10 kroner.
Gjennombrudd
Funnet er det største på norsk sokkel siden Ormen Lange-feltet som ble oppdaget av Norsk Hydro i 1997. Statoil fant denne uken en kolonne med olje og gass på 120 meter - oljekolonnen var på 90 meter og over 33 meter med naturgass. Statoil anslår at det er 150-250 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter i funnet og rundt 500 millioner fat totalt potensial i lisensen.
- 500 millioner fat er betydelig, det tilsvarer omtrent to Goliatfelt, påpeker Gunleiksrud Haatvedt. Nå er neste steg å bore mer på Skrugard, en avgrensingsbrønn på dagens funn i tillegg til at Sattoil har planer om boring av et nytt prospekt i samme lisens til neste år.
- Vi er veldig ivrige på å bore flere brønner rundt Skrugard. Vi er også spente på 21. konsesjonsrunde for å se om vi får tildelt areal rundt Skrugard, sa Statoils letedirektør. Skrugard ble tildelt i 20. konsesjonsrunde i 2009.
Oljebransjen har til nå fortvilt over mangel på funn i Barentshavet. De de mange letebrønnene som er boret har oljeselskapene nesten alltid funnet spor av hydrokarboner, men det har vært lekkasjer i berggrunnen som har gjort at hydrokarbonene for lenge siden har lekket opp til havoverflaten.
- Barentshavet er stort, og vi kan ikke med dette si at vi har knekket koden for hele området, men vi har fått bekreftet at letemodellen vår er riktig. Det er et gjennombrudd og det er en viktig steg for å forstå hvordan geologien, og dermed hydrokarbonsystemene i Barentshavet fungerer, sier konserndirektør for leting Tim Dodson.
- Dersom volumanslagene blir bekreftet, vil dette funnet kunne gi grunnlag for en selvstendig utbygging. Med tanke på at det tar mellom fem og ti år fra funn til produksjon, så er det nå vi planlegger for fremtiden. Vi har ambisjoner om å få satt dette i produksjon raskest mulig, sier Dodson.
Endelig Barentshavet
Funnet ligger 200 kilometer nord for det norske fastlandet og rundt 100 kilometer fra Snøhvit.
Oljen på Skrugard-prospektet i PL 532 i Barentshavet er ifølge Statoil av lett og fin produserbar kvalitet.
Spesiell miljøtillatelse
Statoil har fått strenge krav fra Klima og forurensingsdirektoratet for å få lete i området.
Letebrønnen ligger 145 kilometer fra området rundt Bjørnøya som i forvaltningsplanen for Barentshavet er definert som særlig verdifullt og sårbart i miljø- og ressurssammenheng. Kartleggingen av nærområdet for den aktuelle brønnen har vist at det ikke er koraller eller annen spesielt sårbar bunnfauna i området.
De oljedriftssimuleringene som er gjort, viser at olje ikke vil nå land eller iskanten ved en eventuell oljeutblåsning. På grunn av nærheten til iskanten stiller Klif likevel krav om at akutt forurensning skal oppdages innen en time.
- Dette kravet er strengere enn det som er lagt til grunn i Statoils beredskapsanalyse, sa seksjonssjef i Klif, Hanne Marie Øren til DN.no da tillatelsen ble gitt. Klif har understreket operatørens plikt til å ha tilstrekkelig kompetanse og systemer for å håndtere overvåkingsresultater og beredskapsmateriell.
Les også: Her er Statoils viktigste brønner
<b>Tidenes oljetørke i Norge</b>
Da regjeringen la frem kompromisset om Lofoten og Vesterålen i mars, ble det trukket frem at man ønsket større satsing på Barentshavet.
Les mer: Hestehandel om Lofoten og Borten Moe lokker med gamle blokker (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.