Makroøkonomen Marvin Goodfriend er professor ved det prestisjetunge universitetet Carnegie Mellon i USA. Han har arbeidet 24 år i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, og i flere år var han med på møtene i sentralbanken.
Mandag var han i Oslo i forbindelse med et foredrag for Handelsbanken Capital Markets.
Professoren tror verdens finansmarkeder står foran flere måneder med uro, til tross for den amerikanske redningspakken endelig er vedtatt Kongressen.
Krisepakken, som Goodfriend refererer til som "Paulson-planen", inneholder en rekke tiltak som skal være med på å rydde opp i det finansielle kaoset.
Les også: Redningsaksjonen er i gang
- Paulson-planen er ikke slutten på historien. Det kommer til å bli en humpete ferd, advarer professoren.
Forbrukerfrykt i vente
Og det gjelder ikke bare investorene i aksjemakedet. Frykten for bankenes problemer vil smitte over på vanlige amerikanske borgere, mener Goodfriend.
- Det blir ikke pent for forbrukerne, de vil være nervøse en tid fremover, sier Goodfriend.
Forbrukerne er den viktigste enkeltkomponenten i amerikansk økonomi, de utgjør to tredjedeler av den totale økonomien.
Goodfriend tror ikke vi vil se en bedring for forbrukernes del før boligprisene stopper å falle. Han tror ikke det skjer før i første eller andre kvartal neste år.
- Det vil i beste fall gå seks måneder før det skjer. Vi er langt fra å være ute av problemene, konstaterer professoren.
Myndighetene tåler tapet
Blant annet åpner Paulson-planen for oppkjøp av råtne lån fra de kriserammede bankene for tilsammen 700 milliarder dollar.
- Det første steget er at vi får verdsatt disse verdipapirene. Men mange har pekt på at det private markedet ikke klarer å verdsette dem, hvordan kan da mydnighetene gjøre det? spør Goodfriend.
Og gir svaret umiddelbart:
- Myndighetene kan tåle å ta et tap.
Han forteller at de avanserte verdipapirene, basert på blant annet boliglån, er så komplekse at ingen vet hvordan de skal verdsettes.
Boliglån har blitt delt opp og pakket inn i andre lån og videresolgt. I tillegg ble pakkingen av lånene skreddersydd til hver enkelt investors risikoprofil. Dermed er det ingen standard for de råtne verdipapirene. Resultatet er at det er umulig å få til et velfungerende marked.
- Vi er fastkjørt i denne situasjonen, sier Goodfriend.
Må betale mer
Professoren mener diskusjonen om prisingen av verdipapirene er litt rar. Skattebetalerne må belage seg på å ta litt av regningen, mener han.
- Myndighetene må betale litt mer for dem enn det de er verdt, betaler de litt mindre vil de ikke bli solgt, argumenterer Goodfriend.
Når tilbakekjøpene kommer igang vil det utløse mer uro i markedene, spår professoren
- Når myndighetene kjøper papirene, må banker, uansett om de er involvert i selve salgsprosessen eller ikke, gjøre nedskrivninger, sier Goodfriend.
Varsler store bankutslag
Verdipapirene får en endelig en pris, og bankene kan ikke lenger operere med hva de tror papirene er verd, men i stedet justere for de nye prisene i sine balanser.
- Dette vil vise hvilke banker som er solvente og hvilke som ikke er det, sier Goodfriend.
Og utløse nye siksak-bevegelser i bankaksjene.
- Aksjekursene vil bevege seg over hele kartet, slår Goodfriend fast.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.