Karbonboblen omtales det som - selskaper som har verdiene sine i olje og gass som enda ikke er hentet opp, og som ikke skal forbrukes før om mange, mange år. Da kommer det ikke til å være interesse for varen, mener sölgrunder Leggett. Da er det andre energiformer som gjelder, og batterikapasitet og ny teknologi har løst problemet med at solen bare skinner om dagen, og vinden bare gir kraft når det blåser.
- Investeringer i olje som skal hentes ut først om ti år eller senere er et veldig stort veddemål, mener Leggett.
30 prosent av Norges totale investeringsportefølje, inklusive statens direkte eierandeler på sokkelen (SDØE), Statoilaksjer og statlig eierskap i næringslivet for øvrig er plassert i fossile energikilder som olje, gass og kull. Mandag tok Jonas Gahr Støre til orde for å trekke oljefondet ut av kullselskaper.
- Kull er så farlig for klima, i særklasse et stort problem. Det er kull vi mener er det dominerende store tema, sier Jonas Gahr Støre til DN.no. Han vil ikke gå videre i debatten om oljefondets investeringer i fossile energikilder. Men han åpnet diskusjonen om oljefondets investeringsprofil, og det gledet Jeremy Leggett og hans likesinnede verden over.
Hvis Norge går først, vil mange følge, mener de.
brev til 45 av verdens fremste kull- og petroleumsselskaperenergiogklima.no
Verdsetter selskapene feil
- Kommer energiselskaper til å gå konkurs?
Ja, det mener jeg, sier Jeremy Leggett.
Han er grunnlegger av flere selskaper og organisasjoner, tidligere Greenpeace-aktivist, men utdannet geolog og startet med en tidlig karriere i oljebransjen.
Han mener bare 20 prosent av de fossile energiressursene vi kjenner til i dag kan brukes, skal vi klare å unngå en farlig oppvarming av kloden, eller maks to graders tempraturstigning fra 1990-nivå. I et slikt bilde er det mye av det som i dag står oppført som reserver i oljeselskapenes balanser, som ikke vil bli hentet opp. Dermed burde det ikke regnes som sikre eiendeler i balansen, mener Leggetts organisasjon Carbon Tracker.
Det er uenighet om hvor mye olje og gass som kan forbrukes i et klimariktig scenario.
- Man trenger ikke tro på dette. Men hvis man erkjenner at det er en liten risiko for at ikke all oljen på balansen til oljeselskapene blir hentet opp, så skal det noteres som en risiko for selskapet. Det skjer ikke. Det nevnes ikke, sier Leggett.
Konsekvensen er at selskapene har en oppblåst verdi.
Handler også om oljefondet
Debatten om en karbonboble er blitt svært aktuell de siste månedene verden over. Aktivistene kaller oljeaksjer for råtne karbonaktiva, som spiller direkte på de oppblåste verdiene i råtne boliglån som ble årsaken til finanskrisen.
Først og fremst viser Leggett til en eksepsjonell vekst i fornybar energi og økende grad av bevissthet blant politikerne som skaper rammevilkårene for næringslivet, og dermed risikoen for å bli sittende igjen med skjegget i postkassen. En ganske fersk McKinsey-rapport konkluderer med at to tredeler av solindustrien kommer til å klare seg uten subsidier i 2020.
- Sol blir et førstevalg. Men det kan ikke brukes alene, så jeg tror ikke det vil kunne dekke særlig mer enn 40 prosent av verdens energietterspørsel, men setter du det sammen med utviklingen i batteriteknologi og elbiler, så blir det stort.
- Da kan man se for seg store, vanskelig tilgjengelige oljefelt blir liggende. Særlig fordi man vet at det tar rundt ti år å utvikle dem, og du trenger inntekter i 20 år for å forsvare investeringen, sier han.
Et stort, stort veddemål
Han tror vi kommer til å se mange konkurser i energiselskaper som ikke har klart å tilpasse seg den nye virkeligheten.
- Men oljeindustriens egne konsulenter og analytikere kommer til at vi skal utvinne det aller meste av olje- og gassressurser vi kjenner til, fordi energietterspørselen er så sterk?
- Ja, det er det de tror på. Hvis du jobbet med derivatmarkedet før finanskrisen så ville du høre lignende ting fra analytikerne om verdipapirene som skapte krisen, sier Leggett.
- Du ville ikke investert i olje?
- Vel, det er et stort veddemål. Et stort, stort veddemål.
Les også:
<b>- Komplisert å trekke seg ut av kull</b>
<b>Disse tre tingene skal vi leve av når oljen tar slutt</b>
- Vi trenger 25 nye rigger i året
<b>Doblet selskapet på to år: Jarand Rystad gir råd til oljebransjens aller mektigste </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.