Spanske myndigheter kan torsdag konstatere at landets lånekostnader i finansmarkedene har falt til det laveste nivået på tre år.
Renten på spanske tiårslån faller til i underkant av 4,70 prosent. Slike tiårslån brukes gjerne som en referanse for å sammenligne lands lånekostnader. Ifjor sommer, da frykten for en fullstendig kollaps i spansk økonomi var på det mest intense, var den spanske tiårsrenten på godt over syv prosent.
En innflytelsesrik tale
De mest gjeldsutsatte landene i eurosonen har opplevd en mer eller mindre sammenhengende nedgang i lånerentene siden sensommeren ifor. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener vendepunktet kom da sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken ECB i en tale lovet å gjøre alt for å redde euroen.
- Jeg var på et møte i ECB i forrige uke. De sa selv at «den talen vil gå inn som den mest innflytelsesrike i historien», sier Juel til DN.no.
Noen uker senere åpnet sentralbanksjefen dessuten for å gjøre støttekjøp av kriselandenes statsobligasjoner, dersom landene selv ba om hjelp fra europeiske myndigheter. Sentralbankens egen stressindikator (se grafikk nederst i saken) viser at bedringen i europeiske finansmarkeder har vært dramatisk siden den tid.
Bedringen har imidlertid først og fremst vist seg i finansmarkedene.
- Effekt fra finansmarkedet til realøkonomien tar tid. Å bygge ned ubalansene i tilstrekkelig grad tar tid. Men det er håp og grunn til å tro at man kan få noe vekst i eurosonen sent i år og til neste år, sier Juel.
LES OGSÅ:
- Krisen er langt fra over
Klarer seg gjennom krisene
Selv ikke en rad av småkriser har klart å stoppe bedringen i markedet så langt i år.
Kaoset i forbindelse med valget i Italia i vinter, den kontroversielle redningspakken til Kypros og nye budsjettproblemer for Portugal har fått passere uten at de har skapt spesielt store ringvirkninger i markedene. Der har man vært mer opptatt av at de grunnleggende problemene ser ut til å få en løsning.
- Det går langsomt, men ubalansene er i ferd med å rettes opp: Underskuddene reduseres kraftig, eksporten økes kraftig, importen faller og budsjettbalansene bedres sakte. Det er ting på gang her, sier Juel.
- Det virker også som det politiske prosessene er rimelig på sporet i kriselandene, legger sjeføkonomen til.
Stor appetitt
Appetitten etter kriselandenes lån har økt betydelig den siste tiden. Den spanske staten solgte torsdag statsgjeld med tre, fem og ti års løpetid for tilsammen 4,7 milliarder euro. På forhånd håpet myndighetene på å få inn mellom 3,5 og 4,5 milliarder euro.
Tidligere i uken hentet dessuten Italia inn hele 17 milliarder euro i en auksjon av inflasjonsjusterte statsobligasjoner. Landet har en statsgjeld på nærmere 2000 milliarder euro og har derfor et stort behov for å refinansiere gjeld. Også Slovenia, som har blitt utpekt som det neste landet som kan havne i en gjeldskrise, klarte tidligere denne uken å låne dobbelt så mye som landet opprinnelig håpet på i en auksjon av statsobligasjoner.
Faren er ikke over
Det betyr likevel ikke at faren nødvendigvis er over. Store økonomier som Italia og Frankrike kan fremdeles havne i problemer. Italia har ingen styringsdyktig regjering, mens fransk økonomi ser ut til å være på vei inn i en negativ utvikling der svakere vekst enn ventet fører til at et allerede stort budsjettunderskudd vil øke ytterligere.
- Det er et stort spørsmålstegn ved Italia. Men der regner de fleste med at det blir nyvalg og at det ordner seg - for slik har det alltid vært. Den største bekymringen innenfor EU er Frankrike, sier Juel.
- En risiko
For flere av kriselandene betyr likevel nedgangen i lånekostnadene det siste halvåret at den negative spiralen - med stadig økende budsjettunderskudd og påfølgende oppgang i lånekostnadene - er brutt. Budsjettunderskuddene kan reduseres som følge av lavere lånekostnader, noe som etter hvert kan gi en selvforsterkende effekt der lånekostnadene faller ytterligere.
Men her ligger det også et faremoment, mener Nordea-økonomen. Spesielt for land som Italia og Spania, som ikke er under et like hardt press som landene som har fått krisepakker fra EU og IMF og som derfor ikke er under like kontinuerlig overvåkning fra de samme myndighetene.
- Det som er faren her er at presset mot dem vil avta når renten går ned - at de sier at «nå er det over» - og at de da slapper av. Det har vi sett tidligere, og det er en risiko her, sier Juel.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
(Kilder: European Central Bank/Societe Generale/DN.no)
LES OGSÅ:
Soros ber tyskerne vurdere euro-exit
Tre grunner til at renten skal kuttes i Norge - igjen og igjen
Europa har ingen plan B
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.