President Donald J. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn har gått av etter at det ble kjent at han hadde misledet Trump og visepresident Mike Pence om samtaler han har hatt med russiske myndigheter.
Det er avisen Washington Post som har stått i fronten av avsløringene rundt Flynn, og har vist til en mengde anonyme kilder i og lekkasjer i byråkratiet rundt Flynn.
Han beskyldes for å ha diskutert sanksjonene mot Russland med den russiske ambassadøren i Washington 29. desember i fjor, samme dag som president Barack Obama innførte dem som et svar på anklagene om russiske dataangrep i forbindelse med det amerikanske presidentvalget. Flynn tiltrådte som nasjonal sikkerhetsrådgiver 20. januar.
– Aktivt opprør mot Trump
Avisen spurte Flynn to ganger forrige uke om han hadde snakket om sanksjonene med den russiske ambassadøren. Den første gangen svarte han, som tidligere, kontant nei. Senere svarte en av Flynns talspersoner at han ikke husket samtalen, og dermed ikke kunne utelukke at det var et tema. Washington Post viser til ni ulike kilder i det amerikanske Nasjonale sikkerhetsrådet med kjennskap til samtalen, som hevder at Flynn ba russiske myndigheter om å ikke svare med mot-sanksjoner mot USA og indikerte at sanksjonene ville lettes etter at Trump ble president.
USA-forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen mener antallet lekkasjer om Trump disse første ukene viser at presidenten møter sterk motstand fra det amerikanske byråkratiet.
– Det er stort problem for Trump at det ser ut til å foregå et aktivt opprør mot ham internt i det føderale byråkratiet. Det ser vi i form av alle lekkasjene. Utfordringen for Trump er selvsagt at han er helt avhengig av ekspertisen og erfaringen de besitter, sier han.
Snakket usant
Det er flere grunner til at avsløringene har skapt trøbbel for Flynn. Det ene er at han flere ganger benektet dette både offisielt og i samtaler ulike medlemmer av Trumps administrasjon. Det andre er at han kan ha brutt en lov som omhandler at uautoriserte personer ikke har lov til å forhandle med andre lands myndigheter om konflikter.
Det amerikanske justisdepartementet advarte ifølge amerikanske medier Det hvite hus om Flynns feilinformering om hans Russland-samtaler - og varslet særlig at hemmeligholdet kunne gjøre han til et mål for russisk utpressing.
– Jeg har oppriktig beklaget til presidenten og visepresidenten, og de har akseptert unnskyldingen min, heter det i Flynns oppsigelsesbrev. Tidligere generalløytnant Keith Kellogg overtar stillingen inntil videre.
Se visepresident Mike Pence avvise at Flynn noen gang snakket om Russland-sanksjonene i sine samtaler med russiske myndigheter i videovinduet under.
– Etter å ha snakket med ham om samtalene han har hatt, kan jeg bekrefte at (...) samtalene ikke hadde noe som helst å gjøre med disse sanksjonene, sa Pence i dette TV-intervjuet 15. januar.
Fra før har også Flynns sønn, Michael G. Flynn, måttet forlate Trumps innerste sirkel etter å ha støttet opp under ville konspirasjonsteorier på sosiale medier ved flere anledninger i tiden før Trumps innsettelse.
Tror motstand kan endre Trump
Trump har møtt sterk motstand fra flere hold i sine første uker som president, både fra demokrater, republikanere og store deler av media.
I tillegg til Flynn-saken har Trumps innreiseforbud blitt slått tilbake i det amerikanske rettssystemet, etter å ha møtt motstand internt i begge partier og skapt kaos på flyplasser verden over.
Trumps konflikter og krasse utsagn mot ulike deler av rettssystemet har møtt motstand selv fra hans egne utnevnelser. Det har også hans påstander omfattende valgfusk, som han har fremmet uten noe bevismateriale.
Trump har også havnet i åpne konflikter med en rekke etablerte republikanere, som tidligere presidentkandidat John McCain, om Trumps aggressive utenrikspolitiske retorikk. Demokratene har gjort sterk motstand mot en rekke av Trumps utnevnelser.
Mjelde tror motstanden mot ham kan komme til å endre Trump fremover.
– Hvis noe vil endre Trump må det være motgangen de første ukene generelt. Han må innse at han ikke er en autokrat, men må bygge en koalisjon internt i Washington, D.C. for å få gjennomslag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
