Thomas Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre», om hvordan ulikheter i inntekt og formue har utviklet seg over tid, ble fjorårets mestselgende bok.

Nå tar sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika-Gruppen et realt oppgjør med boken, som omtales som et av de viktigste verkene om økonomi og samfunn i moderne tid.

Ifølge Andreassen har Pikettys teorier åpenbare svakheter.

«Det tristeste med boka er imidlertid ikke boka, men hvor begeistret samfunnsøkonomer blir av å lese den», skriver sjeføkonomen på bloggen sin (ekstern lenke).

Feil hypotese

Andreassen brukte omlag seks måneder på å komme seg gjennom de 970 sidene.

- Jeg er også veldig opptatt av inntektsfordeling, men jeg synes boken er dårlig, sier Andreassen når DN ringer.

 Konklusjonen han sitter igjen med er at den underliggende hypotesen er feil. Resultatet er blitt et altfor dystert verdensbilde, mener han.

Sjeføkonomen savner en viktig kontekst.

- Den hvite manns inntektsfordeling er bare en bit av verden. Ser du på hele verden, har det knapt vært jevnere enn det er nå. Jeg tror derfor ikke på hypotesen om at inntektene er blitt så mye mer skjevt fordelt, sier Andreassen og understreker:

- Alle økonomer må forstå at vi i dag er et marked med syv milliarder mennesker. 

Han er ikke alene om å være kritisk til den franske økonomen, som i enkelte miljøer, særlig på venstresiden, har fått stjernestatus. Selv viser Andreassen til anmeldelsene av Chris Giles i Financial Times og professor James Galbraith ved Harvard Universitet.

- Med rette kritiserer de Piketty for å lage lover. Dette er tunge argumentasjoner som blant annet går på at det ikke går an å se på veksten i forhold til bruttonasjonalprodukt slik han gjør, påpeker sjeføkonomen.

Glemmer poeng

Boken har uten tvil har satt i gang «prosesser som er spennende», vedgår Andreassen. Samtidig mener han at tilhørerne glemmer et viktig poeng: Utsikter til lave renter i overskuelig fremtid.

- Hvis renten forblir evigvarende lav, er kanskje den viktigste implikasjonen at du ikke kan leve av formue. Du kan ikke lene deg tilbake. Du må finne nye næringsveier, sier han.

Å skape nye jobber og økonomisk vekst er ikke minst avgjørende i Pikettys hjemland, påpeker Andreassen. På bloggen sin skriver han at bokens popularitet vitner om at mange europeere ser ut til å ha gitt opp håpet om en ny vekstperiode. Sjeføkonomen mener det uansett blir feil å legge skylden på kapitalisme.

«Den underliggende tese i boken er at skjevheter skapes fordi vi har for mye kapitalisme, men en kan like gjerne si at inntektsforskjellene er store fordi vi har for liten konkurranse og markedsfrihet», skriver han.

Kritiske røster

Da Piketty var i Oslo for å holde foredrag og promotere boken sin før jul, kastet han seg rett inn i den pågående skattedebatten i Norge. Piketty er kritisk til regjeringens skattepolitikk, også når det gjelder lettelsene i formuesskatt, forklarte han overfor DN.

Regjeringspartiene Høyre og Frp var raske med å blankt avvise kritikken.

- Det høres ut som Piketty har levert varene til dem som inviterte ham. Men så vidt jeg har oppfattet er det ingen partier i Norge som nå ønsker gjeninnført arveavgift, sa Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten i den sammenheng.

Her i Norden er også finansmannen Björn Wahlroos, styreleder i Nordea og det finske finanskonsernet Sampo, blant dem som har gått hardt ut mot den franske økonomen.

- Pikettys teorier er nonsens. Boken hans er som å lese ledelseslitteratur fra 1850-tallet, der kapitalisme og velstand er en føydal struktur som ikke forandres over tid, sa Wahlroos til DN i desember.

Avslo æresbevisning

Tidligere denne uken ble det kjent at Piketty har avslått å ta imot Frankrikes høyeste æresbevisning, Legion D’Honneur.

- Piketty er jo en fantastisk fyr. Forskningsprosjektet er veldig prisverdig, men min agenda er altså å peke på noen viktige poenger som han ikke tar innover seg, sier Andreassen.

Blogginnlegget hans får nå oppmerksomhet på Twitter.

- Ingen land har blitt rike av å omfordele stagnasjon, skriver Ferd-eier og storinvestor Johan H. Andresen i en henvisning på sin konto.

Les også:
Nedringt etter rentekutt
 (Bisbuzz)
- Markedet som bestemmer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.