For to år siden tikket det inn bilder av produktetterligninger på mobiltelefonen til klesdesigner Kristine Vikse (44). Privatpersoner tok kontakt over Instagram og gjorde oppmerksom på at etterligninger av hennes eget barnemerke, Memini, ble solgt gjennom små nettbutikker på handelsplattformer som Ebay og Alibaba.
– Disse nettbutikkene kjøpte varer fra utenlandske leverandører i Kina og andre leverandører som hadde produsert kopier av varene våre. Samtidig brukte de våre produktbilder og instagrambilder for å promotere disse varene. Det var en veldig utspekulert måte å gjøre det på, forteller Vikse.
Hun satte i gang en prosess med å skanne nettet for mulige produktkopier og kom over mellom 20 og 30 nettbutikker som solgte kopier av designet hennes.
– Det var så mange, så arbeidet ble svært omfattende. Flere av nettbutikkene jeg tok kontakt med var ikke klar over at det var kopier, og henviste meg til produsentene.
Vikse fant ti produsenter som brukte hennes produktbilder, og fant ut at flere av disse også kopierte andre skandinaviske klesmerker. Etter å ha informert produsentene og nettstedene om de juridiske konsekvensene av å bruke hennes bilder, oppdaget hun at nettstedene ble lagt ned.
Kriminalitetstrussel
I 2016 beslagla tollmyndighetene i EU over 41 millioner piratkopierte varer. I 2017 sto salg av piratkopier på Europols liste over Europas største kriminalitetstrusler.
Tall fra Tollvesenet i Norge viser at det i 2016 ble gjort 173 tollbeslag av piratkopierte varer der nær 25.000 varer – til en markedsverdi på rundt 20 millioner kroner – ble destruert. Året etter ble det gjort 186 beslag, og nærmere 43.000 varer ble destruert.
Til tross for at antall beslag økte fra 2016 til 2017, har ikke seniorrådgiver Hedvig Bengston i Patentstyret og prosjektleder for velgekte.no fått flere henvendelser fra norske bedrifter.
– Det som er problematisk med piratkopiering, er jo at mange virksomheter som blir rammet ikke er åpne og ikke vil forbindes med piratkopier. En del holder disse sakene tett til brystet, særlig hvis det er snakk om produkter som kan utgjøre en risiko eller være helseskadelige.
Kontaktet av forbruker
I 2015 grunnla Ros-Mari Gaundal (33) det norske klesmerket BRGN sammen med Karine Lunde Trellevik (39). Ideen bak merket var å skape vanntette ytterklær og moteklær for kvinner, som tålte det nordiske været.
I oktober 2017 fikk de en overraskelse da de ble kontaktet av en forbruker som lurte på hvordan de kunne selge varene til 70 prosent under vanlig pris på enkelte nettsider.
– Dette var ikke nettsider vi hadde solgt varer til, så vi henviste forbrukeren til Forbrukertilsynets beskrivelser av hvordan man avdekker en falsk nettside. Så fant vi to danske nettsider som påsto at de solgte varene våre, forteller Gaundal.
I januar i år fikk de nok en henvendelse om at et nettsted registrert i USA lokket forbrukere med BRGN produkter.
– Da kontaktet vi Abelia og advokatbyrået deres Onsagers, som opplyste at dette var kjent problematikk. Det er jo også vanskelig å stoppe, særlig når det skjer utenfor Norge og EU. Veien videre blir å hyre en amerikansk advokat og få stanset bruken av domenet, forteller hun.
Flere falske nettsteder
Fra desember 2016 til januar 2017 ble det avdekket mer enn 27.000 nettbutikker i fire europeiske land som tilbød og solgte piratkopier, viser en undersøkelse fra den europeiske design- og varemerkemyndigheten EUIPO.
I november 2017 ble 7700 nettsider og 20.500 domenenavn der det foregikk salg av piratkopier, beslaglagt i forbindelse med en internasjonal operasjon kalt «Operation in our sites» som ledes av Europol og Interpol. I 2015 ble 1000 domenenavn beslaglagt i den samme operasjonen. I 2017 var tallet oppe på 20.520.
Så langt har gründerne funnet fire nettsteder som påstår at de selger BRGN-produkter – ved bruk av BRGNs egne bilder.
– Dette gjør det vanskelig for oss, og ikke minst forvirrende for kundene våre. Problemet er at når de får et produkt fra disse nettstedene, så kan man ikke garantere at de får den kvaliteten som de skal ha, sier Gaundal, som også ser etiske problemer knyttet til dette.
– Man vet ikke hvor de er produsert eller hvilke forhold som har vært under produksjon, som for eksempel bruk av barnearbeid.
Hedvig Bengtson i Patentstyret mener det er viktig at folk forstår at dette er et fenomen som har spredt seg.
– Når man handler på nett, bør man gå nettsidene etter i sømmene, forteller hun.
For å avdekke en falsk nettside ville Bengtson sjekket om det er mulig å se hvem som står bak, og lett etter kontaktinformasjon og adresse til selskapet. Hun advarer om at nettstedene ser stadig mer proffe ut, stjeler bilder fra originalprodusenten og bruker disse på sine nettsteder. Flere tilbyr returordninger og kundeservice.
Markedsføring på sosiale medier
Kristine Vikse er oppgitt over den stadig mer omfattende delingen av produktetterligninger og piratkopier over sosiale medier.
– Kopiering kan skje, men det som er kjedelig er at norske forbrukere deler lenker til falske produkter på sosiale medier.
Designeren skulle ønske det var strengere retningslinjer for forbrukere som deler piratkopiert innhold på internett og i sosiale medier.
– Hvor går grensen for at en forbruker legger ut markedsføring av kopierte produkter på Instagram? Når man deler det, så driver man jo med en slags markedsføring, spør designeren.
Selv opplevde hun at helt vanlige forbrukere delte lenkene til produktetterligninger av Memini. Hun tok kontakt med flere av dem:
– Enkelte var ikke klar over at de var kopier, andre la det ut bevisst, noe som selvfølgelig er kjedelig.
Hedvig Bengston forteller at flere undersøkelser viser at de som setter opp falske nettbutikker er langt fremme i å bruke teknologiske verktøy for å markedsføre seg.
– Sosiale medier brukes helt klart til å markedsføre produkter. Hvis du trykker deg inn på disse annonsene blir du enkelt eksponert for disse nettstedene, forteller hun.
– Er det problematisk at det ikke er ulovlig for norske forbrukere å kjøpe eller importere piratkopier til privat bruk?
– Det er vanskelig å gå etter den enkelte forbrukeren, da det ofte er vanskelig for forbrukeren å se forskjell på ekte og falsk. Regelverket er tenkt å gå ut over de som tjener penger på dette og driver i stor skala. Der er regelverket likt i alle de nordiske landene, sier Bengtson.
– Men det er blitt et større problem i og med at netthandelen øker såpass kraftig, og at piratkopiene kommer til Norge via små postforsendelser. Det har gjort det vanskeligere å oppdage alle piratkopiene som kommer. (Vilkår)
