I 2008 begynte Statoil arbeidet for å sikre seg et enormt leteområde utenfor kysten av Angola. Det endte med tildeling av fem leteblokker, to som operatør.
Entusiasmen for Angola forsterket seg da Statoil denne uken annonserte et stort funn i Brasil. Setter man sammen kartet slik det så ut for 100 millioner år siden, ligger nemlig det brasilianske Pao-funnet rett utenfor Statoils letelisenser i Angola.
- 99 prosent av verdens geologer vil være enig i at dette er et av de mest lovende områdene på planeten, sier letedirektør Erling Vågnes i Statoil til DN.no.
Ingen forsto sammenhengen
- Men hvis alle geologer ser at dette er de mest lovende områdene, hvorfor var da ikke områdene kapret for lengst av internasjonale oljegiganter som Exxon, Shell eller Total?
- Det var ingen som så sammenhengen. Man hadde ikke fantasi til å se hvor oljen skulle ligge. Trøsten er at det gjaldt alle andre også, sier Vågnes og viser til at det er mye som må ligge til rette fra naturens side for at geologene i et oljeselskap skal anbefale boring av en brønn. Det må sannsynliggjøres at organismer over millioner av år er blitt til olje og gass, og det må være noe dette sorte gullet kan ligge lagret i, og likevel være mulig å utvinne fra. I tillegg må noe ha hindret oljen i å slippe ut.
I dette tilfellet måtte det helt ny kunnskap til, og den kom gradvis etter at Petrobras boret seg ned under saltlaget utenfor kysten av Rio og fant et enormt oljefelt i et område geologer fra en rekke ledende oljeselskap tidligere hadde avvist. Oljen lå nemlig lagret i en bergart man aldri tidligere hadde tenkt på som en reservoarbergart. Det tok noen år før sammenhengen var klar, men da åpnet det seg muligheter for enorme nye oljefelt.
- I hele dette området, utenfor Brasil og utenfor Angola, kan det ligge titalls milliarder fat med olje. Det er Nordsjø-proposjoner over det, og da må du huske at Nordsjøen er et av de rikeste geologiske områdene i verden, sier Vågnes.
En tur i skogen
Petrobras tok med det første steget på veien, men det var kreative bakkemannskaper som førte til Statoils største investering i leteområder noensinne. Da Statoils geologer fant på å dra på oppdagelsesreise i de mer grisgrendte strøkene i Angola, økte spenningen.
- Det de fant viste vi bare til Sonangol, det statlige oljeselskapet i Angola. Lokasjonen ble holdt strengt hemmelig, og ingen av våre geologer har fått snakke om det før nå. Dette var virkelig avgjørende informasjon. Med det var våre fagfolk i ledelsen. Vi viste det kun til Sonangol for å bevise vår interesse for området, og vise at vi hadde noe å fare med, sier Vågnes.
Det geologene fant var bergarten travertin – den samme som nylig var oppdaget tusenvis av meter under havoverflaten i Brasil, og den samme som Roma er bygget opp av - hvit stein med svarte huller i. Man visste at landområdene hadde hengt sammen, men det var usikkert hvor store områder som hadde denne bergarten. Ettersom flere brønner ble boret i Brasil, og Statoil visste om dette området på land, begynte bildet å bli klarere.
- Vi visste om dannelse av olje i dette som tidligere var en 3000 kilometer lang innsjø mellom det som skulle bli til Afrika og Sør-Amerika, men som for 112 millioner år siden hang sammen. Vi visste også om andre gunstige forhold, og at det lå salt som et lokk over som hindret oljen å lekke ut. Det er utvunnet mye olje på land i Angola og i et område offshore som har en annen, kjent reservoarbergart, forklarer Vågnes.
- At travertin kan være en reservoarbergart – det var det store gjennombruddet.
Største investering
Etter at Statoil sikret seg leteblokkene er det gjort to oljefunn i Angola som forsterker troen, ett av Maersk og ett av Cobolt. Likevel er det risiko når Statoil investerer 1,4 milliarder.
- Det er det største satsingen på utforskning Statoil noensinne har gjort. Fortsatt kan det ende i skuffelse. Området vi leter i er tusenvis av kvadratkilometer, og ingenting er garantert før vi har funnet oljen og vet at den kan bli produsert.
Statoil signerte avtalen 21. desember. 29 desember var den første seismikkbåten på vei og det første seismikkskuddet ble avfyrt første januar.
- Det skal skytes 26.000 kvadratkilometer, den største seismiske undersøkelsen vi har vært med på noen gang. PGS har to båter som går 24 timer i døgnet, og skal holde på i over et år, og være ferdige i januar neste år. Alle dataene er ikke ferdig produsert før om flere år, sier letedirektøren.
- Ambisjonen er å undersøke seismikken fra de mest interessante områdene raskt, slik at vi kan klare å plassere en brønn -, og komme i gang med den, sent i 2013 eller tidlig 2014, sier han.
Han mener at Angola-blokkene, sammen med en rekke andre funn for Statoil den siste tiden, bidrar til at selskapet virkelig kommer til å være et helt annet om ti år. Planen om å bli et stort internasjonalt selskap er innen rekkevidde.
- Det er jo dette man drømmer om når man går på jobb; å finne noe som gir selskapet retning. Den siste tiden har hele vårt letemiljø vært involvert i funn, og nå håper vi å gjøre store funn også utenfor kysten av Angola.