Å bygge ut lynraskt fiberbredbånd er en langsiktig, men lønnsom investering, hevder rundt 70 kraftlag, som har bygget fiberbredbånd for minst seks milliarder kroner. En fersk rapport fra Norsk Telecom mener det er verre enn som så, og at bransjen totalt sett er et gigantisk tapssluk.

Les også: Pris per kunde: 30.000 kroner

Dagensit.no ba analytiker Ole Petter Kjerkreit se på tallene og vurdere lønnsomheten. Han har bred erf#229 fra å vurdere lønnsomheten i annen televirksomhet.

”Kveler alle håp”

Et sentralt punkt er hvor mye aktørene sitter igjen med etter å ha betalt driftsutgiftene.

"Samlede driftsutgifter utenom avskrivninger hos fiberaktøene utgjør typisk 85 prosent av inntektene, hvilket er et såvidt høyt tall at det kveler de fleste håp om lønnsom drift", står det i rapporten.

Fiberaktørene har i snitt altså rundt 15 prosent av inntektene igjen til å betale tilbake milliardinvesteringene.

- Inntjeningsmarginene man sitter igjen med, er selvfølgelig avgjørende for hvor god kapitalavkastning blir. Den gjennomsnittlige EBITDA-marginen som Norsk Telecom har regnet seg fram til aktørene oppnår nå, er ikke tilstrekkelig til å oppnå akseptabel lønnsomhet, sier Kjerkreit, som legger til at mange aktører nok forventer at marginen vil stige når fokuset på kundevekst avtar og man når en mer moden fase.

- Hvor høy bør marginen være?

- Den bør trolig minst doble seg om lønnsomheten i bransjen skal kunne karakteriseres som god, sier han.

Kjerkreit har laget et forenklet regnestykke for Dagensit.no (se egen boks) som viser at fiberaktørene med 15% EBITDA-margin typisk kan oppnå en kapitalavkastning på om lag 4 prosent, og at denne kan trekkes ytterligere ned av vedlikeholds- og oppgraderingsinvesteringer, som er holdt utenom det forenklede regnestykket.



Ikke god økonomi og neppe optimal politikk
Per i dag er det rundt 70 offentlig eide aktører som bygger fibernett i Norge, mange av dem svært små. Hvis utbyggingen ikke er butikk for disse, så vil mange forsvare den med samfunnsøkonomisk nytte og distriktspolitikk.

- Hvis målet er god kapitalavkastning er det mye som kaster mer av seg enn det som gjennomsnittet av fiberaktørene i Norge oppnår i dag. Og hvis målet er å bygge bredbånd i distriktene, kan det hende at det finnes mer hensiktsmessige måter å organisere dette på.

Han mener at modellen med at offentlig eide selskaper sikrer bredbåndsdekning i distriktene ved å gjennomføre investeringer med lavt avkastningskrav, som enkelte kan synes å ha, ikke sikrer at de mest effektive utbyggerne som velger den mest hensiktsmessige teknologien, vinner fram.

- Hvis man skal subsidiere utbyggingen med offentlige midler kunne man alternativt holdt omvendt auksjon i de områdene der det ikke er lønnsomt å bygge ut. Da kunne mange aktører ha kjempet om oppdragene, og man kunne antatt at de mest effektive ville vunnet fram, sier Kjerkreit.

Slike auksjoner brukes blant annet til å sikre bussruter som ikke er lønnsomme. Den som krever minst offentlig støtte for å utføre oppdraget, vinner.

- Måten deler av bredbåndsutbyggingen i dag organiseres på, kan virke som en blanding av bedriftsøkonomi og politikk som ikke nødvendigvis bare er heldig, sier Kjerkreit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.