Onsdag slapp Politiets sikkerhetstjeneste, PST, sin offentlige trusselvurdering for 2017, der Russland pekes på som den største etterretningstrusselen mot norske interesser. 

«Det er i første rekke Russland som har intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge og norske interesser.», heter det i den offentlige trusselvurderingen for 2017 fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Russland har bevist at de teknisk og operativt kan gjennomføre komplekse politiske påvirkningsoperasjoner, sier oberstløytnant Geir Karlsen om PST-rapporten overfor DN onsdag.

Ser til den kalde krigen

Karlsen trekker paralleller til den kalde krigen når han vurderer den russiske trusselen overfor Norge. Den kalde krigen varte i flere tiår etter annen verdenskrig, og ble avsluttet med Sovjetunionens fall i 1991. 

– Når var sist Russland utgjorde en slik trussel mot Norge?

– Du må tilbake til den kalde krigen for en tilsvarende situasjon, svarer Karlsen.

Rapporten for 2015 var første gang Russland offentlig ble nevnt som en trussel mot Norge av PST. Publiseringen av årlige offentlige trusselvurderinger begynte på starten av 2000-tallet – men det var ikke før i 2015 at PST navnga landene som vurderes som de potensielt mest skadelige aktørene for Norge.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer i strategisk kommunikasjon Forsvarets stabsskole.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer i strategisk kommunikasjon Forsvarets stabsskole. (Foto: Synne Nilson)

 Det er tredje året på rad at PST peker på Russland som den største trusselen mot norske interesser. Rapporten understreker at det også er andre stater som vil kunne skade norske interesser.

Politisk påvirkning

Til høsten er det stortingsvalg i Norge – og PST anser andre staters behov for politisk etterretning mot norske politiske prosesser og beslutninger som «høyt».

Karlsen ser med særlig bekymring på Russlands påvirkning på demokratiske prosesser i andre land, men mener det er vanskelig å vite om Norge vil være et mål i 2017. 

– Spørsmålet er hvorvidt de vil prioritere Norge og hvorvidt de ser en gevinst i å påvirke norsk politikk. Det er opp til noen andre enn meg å vurdere, sier Karlsen. 

Han er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets stabsskole, og har jobbet med Russland, spionasje og cyberangrep i en årrekke. 

Anklager om russisk involvering i politiske prosesser er ikke nytt. Amerikanske etterretningstjenester har tidligere fastslått at Russland forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i fjor, og tyske og franske etterretningstjenester har gått ut offentlig med frykt for at russisk påvirkning i de to landenes kommende valg i år.

– De er spesielt bekymringsfullt å se at Russland påvirke grunnleggende demokratiske prosesser i andre land, sier han, og viser særlig til situasjonen rundt det amerikanske presidentvalget. 

Peker på Ukraina

Karlsen peker på den Russiske invasjonen av Krim-halvøyen i Ukraina i 2014 som vendepunktet som ledet opp til dagens situasjon. 

– Etter det så man et betydelig sikkerhetspolitisk skifte i Europa, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

To ting vil gjøre denne suven populær i Norge
Andre generasjon Mini Countryman har vokst, samtidig som den har en løsning som kan gjøre den til en bestselger på det norske markedet. Se video fra vår prøvekjøring av nykommeren.
02:06
Publisert: