- Eurosonen er langt fra å være en fullstendig pengeunion, og er derfor ikke garantert å overleve, sier Paul De Grauwe.
Han er en av Europas fremste eksperter på eurosonen, og har nylig begynt i et nyopprettet professorat om eurosonen ved London School of Economics. Torsdag talte han under Samfunnsøkonomenes årlige Valutaseminar på Soria Moria i Oslo.
Slik unionen er i dag mangler den verktøy som er helt nødvendige for å håndtere kriser, mener han.
- Eurosonen har en sentralisert pengepolitikk, mens alle de andre makroøkonomiske politikkverktøyene er på nasjonalt nivå, sier De Grauwe.
Dermed fragmenteres ansvaret for alle de andre politiske beslutningene som påvirker den økonomiske utviklingen i valutanionen.
- Euroen er en valuta uten land, sier professoren.
Dum ordning
Det som gjøres i eurosonen i dag fungerer dårlig, mener han.
De Grauwe mener det er den europeiske sentralbanken som sitter på løsningen på kort sikt. Han mener at sentralbankens støttekjøp av kriselandenes statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet er et eksempel på hvordan det kan gjøres.
- Men det ble gjort på en utrolig dum måte, mener han.
Målet var å få ned kriselandenes lånekostnader. Problemet med støttekjøpene var at det ble annonsert at de var begrenset, både i størrelse og tid. Dermed fikk obligasjonseierne motivasjon til å selge, slik at rentene steg ytterligere, og dermed ble sentralbanken ble nødt til å kjøpe for langt mer enn det som ellers hadde vært nødvendig, mener de Grauwe.
Han mener det ville fungert bedre å kjøre et program som ikke var begrenset i størrelse og tid.
- Det ville skape tillit, mener de Grauwe.
Sparer seg til fant
Han mener at det som skjer i EU nå er en oppskrift på nye kriser.
I praksis ledes pengepolitikken av Tyskland, og implementeres av kommisjonen.
- Det tvinger alle til på samme tid å stramme inn forbruket og øke skattene. Det vil lede EU inn i resesjon, sier De Grauwe og viser til Keynes spareparadoks: Dersom de enkelte husholdninger sparer mer og bruker mindre, vil den samlede effekten være at man ikke sparer noe. Lavere forbruk vil føre til lavere vekst, som vil føre til høyere ledighet og lavere sp#229.
- Det er helt utrolig, vi har ikke lært noe, sier De Grauwe.
Fullstendig budsjettunion
De Grauwe mener at eurosonen på sikt blir tvunget til å gå fra en ren pengepolitisk union til å bli en fullstendig budsjettunion.
Løsningen blir å lage ett land, i form av en union der også budsjettpolitikken sentraliseres.
- Man må konsolidere nasjonal gjeld til en felles gjeld, i alle fall delvis. Det vil ta bort sårbarheten, sier De Grauwe.
Han mener dessuten at fremtidig gjeld bør utstedes under felles flagg, såkalte eurobonds.
- En pengeunion kan bare fungere med felles mekanismer som gir støtte og også kontroll, sier professoren.
Han mener også en felles budsjettpolitikk vil fungere som en slags forsikring mot nye sjokk og kriser. Med ett budsjett vil man ha mulighet til automatisk å kompensere de områdene der krisen oppstår. Noe som også gjør at landene må gi fra seg blant annet makten over skattepolitikken til føderale institusjoner.
Vanskelig å gjennomføre
Løsningen ser kanskje fornuftig og enkel ut på papiret, men De Grauwe innrømmer at for tiden fortoner seg som noe nær en politisk umulighet.
- Vi må fullføre pengeunionen og gjøre det til en politisk union.
- Men ut fra det vi leser og det vi hører, så kommer det til å bli vanskelig, sier De Grauwe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.