I natt ble det som en gang var verdens største forsikringsselskap, American International Group (AIG), reddet fra å gå konkurs.
Amerikanske myndigheter har sydd sammen en krisepakke som sikrer selskapet 85 milliarder dollar i lån, mot en eierandel på 79,9 prosent i AIG.
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener amerikanske myndigheter til slutt ikke hadde noe annet valg enn å redde den vaklende forsikringsgiganten
- Slik som det hadde utviklet seg, ville det være veldig risikabelt å la være å gjøre det, sier Mork til DN.no.
- Går fri
Likevel setter redningsaksjonen myndighetene i en knipe, mener økonomen. De har deregulert uten å gjøre det klart at de ikke vil bære risiko dersom noe går galt.
- Dermed har du fått en tilpasning i privat sektor som forutsetter at de ikke behøver å bry seg om halerisiko, altså usannsynlige tilfeller, fordi det vil myndighetene ordne opp i. Dermed står de der og får seg en gigantisk dose med moral hazard. I tilllegg anstrenger de statens kredittverdighet svært mye, sier Mork.
Og selv om AIGs eiere ikke kommer heldig ut av situasjonen, er det svært mange andre som kan puste lettet ut etter at myndighetene grep inn, mener Mork.
- Aksjonærene i AIG vil få svi, men aksjonærene i alle de andre selskapene som dette ville gått ut over, går fri. Der ligger det en gigantisk subsidiering, mener sjeføkonomen.
Foskjellen mellom Lehman og AIG
- Burde de gjort det samme med Lehman Brothers?
- De prøver å dra en grense og ikke gjøre noe uten at de føler at det er helt nødvendig. AIG var så stort og ville ha så store konsekvenser at de ikke turte å gjøre noe annet.
Mork mener det er tre grunner som skiller AIG og Lehman Brothers:
- Selve størrelsen på selskapene
- AIG er forbundet med så mange og så store finansinstitusjoner verden rundt at det ville vært risikabelt for hele verdenssystemet å ikke gjøre noe
- Minst like viktig for amerikanske myndigheter og politikere er det at AIG ikke bare har betydning for finansselskaper, men også for andre deler av næringslivet, siden det er et forsikringsselskap
- Det gjorde nok at det ikke var noen vei utenom. Men jeg tror de holder seg for nesa, for det var tydelig et stort dilemma for dem, sier Mork..
- Reguler eller hold fingrene av fatet
- Jeg føler de snart må gjøre noe med dette at de halter til begge sider, sier Mork, og viser til at systemet på den ene siden erderegulert og fritt der private eiere skal få både gevinst og tap.
- På den andre siden, når det kommer til stykket, stepper myndighetene inn. Enten må de regulere, eller så må de holde fingrene fra fatet, sier Mork.
Mork mener Federal Reserves beslutning om å holde renten i ro var fornuftig.
- Sentralbanken må vise at den ikke har panikk. Noen sier at den gir for lite uttrykk for bekymring for de siste dagenes drama. Det kan man si, men jeg er glad for at den ikke ignorerer ansvaret for prisstabiliteten. Risikoen er allerede stor for at de vil komme tilbake til neste år med en renteheving for å bygge opp mot inflasjonen, sier sjeføkonomen.
- Personlig ser jeg det som det er mer sannsynlig at neste bevegelse blir oppover, sier Mork.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.