Etter nesten 20 jubel-år med mer eller mindre sammenhengende oppgang i norsk økonomi, må vi forberede oss på tøffere tider her til lands, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.
I perioden fra 1992 til 2008 opplevde norsk økonomi en lang oppgang. På 2000-tallet begynte imidlertid kostnadsnivået å stige, samtidig som det såkalte bytteforholdet med utlandet bedret seg kraftig. Prisene på norske varer, som olje, gass, metaller, stein og fisk, steg markert og samtidig falt prisene på våre importvarer.
Slik vil det ikke nødvendigvis bli i fremtiden, mener sentralbanksjefen.
- Ser vi fremover, kan vi ikke regne med at drivkreftene vil falle like heldig ut. Det skal mye til for at eksportprisene igjen får et kraftig løft. Dessuten er vår økonomi blitt sårbar. Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som nå, sier sentralbansksjef Svein Gjedrem i sitt innledningsforedrag i dagens høring om gjennomføringen av pengepolitikken i Finanskomiteen på Stortinget.
- Vil tape anbud
Gjedrem mener vi i Norge har tilpasset lønnsnivået til en industri som ikke lenger er der. De høye kostnadene vil kunne forverre konkurransesituasjonen for norske bedrifter fremover, mener sentralbanksjefen.
- Målt mot Norges handelspartnere er kostnadsnivået nå nesten 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i den norske oljealderen. Norske virksomheter vil ofte tape i anbud og konkurranser når det nå er mye ledig kapasitet i andre land, sier Gjedrem.
Da tidene var gode klarte bedriftene å leve med de høye kostnadene, fordi de ble mer effektive og salgsprisene var høye. Sentralbanksjefen tror imidlertid ikke norske bedrifter vil være like heldige i fremtiden.
- Norsk arbeidskraft har vært svært dyr, men likevel fullt sysselsatt. Fremover vil markedene bli mer krevende. Selv om vi har flytende valutakurs, kan vi ikke vente at vårt særskilte kostnadsnivå faller mye, for konjunkturene er enda svakere i landene rundt oss.
Rammer industrien
Gjedrem peker på at Norge har en spesiell sammensetning av næringslivet sammenlignet med landene rundt oss. Vi er i stor grad avhengige av hvordan utviklingen er i Asia.
- Næringsstrukturen i Norge skiller seg fra den i andre industriland. Vi vinner når asiatiske land vokser fordi vi produserer mye råvarer og frakt. Vi er utsatte hvis veksten svikter i Asia. Da kan råvareprisene falle, og bytteforholdet få en knekk. Samtidig kan høyt kostnadsnivå gjøre det vanskelig for næringslivet å skifte til nye markeder, sier sentralbanksjefen.
Gjedrem spår at det vil skje store endringer i norsk økonomi i årene som kommer. Han tror utviklingen kan bli spesielt tung for de tradisjonelle industrisamfunnene her til lands.
- Den økonomiske geografien i Norge vil endre seg de neste 10-15 årene. Vårt kostnadsnivå og lav vekst i Europa vil sette arbeidsplasser og næringslivet i industrisamfunn under press. Tap av arbeidsplasser vil ramme hardest der industrien veier tyngst. Hele industrigrener kan gå tapt.
- Industriens beste venn
Han mener at det eneste myndighetene kan gjøre med det høye kostnadsnivået og den sterke kronen er gjennom budsjettpolitikken og innfasingen av oljeinntektene.
- Norges Bank kan på sin side holde lav rente, men da kan vi få høy inflasjon. Industrien vet godt at Norges Bank er dens beste venn, sier Gjedrem.
Gjedrem mener at økt statlig engasjement ikke er løsningen på problemene i deler av norsk industri.
- Det lyste ikke suksess av statlig eierskap på 80 og 90-tallet da jeg jobbet i finansdepartementet. Det er derimot risiko med stort, statlig direkte engasjement. Man får en premiering av de som er flinke inn mot statlige virksomheter og man får mindre markedsdisiplin, sier han i høringen.
Han mener derimot at statlig engasjement bidrar til å presse prisene opp.
- Det er nesten umulig å unngå at kostnadsnivået blir påvirket. Det driver ut bedrifter. Man redder noen, men da blir utslagene i andre deler av konkurranseutsatt sektor større.
Økt usikkerhet om renten
Politikere og næringslivet selv deler Gjedrems bekymring for kostnadsnivået. Mange har advart mot et særnorsk høyt rentenivå. Dersom den norske renten avviker mye fra renten i andre land kan det føre til en sterkere kronekurs og dermed en ytterligere svekkelse av konkurranseevnen til norske eksportbedrifter.
Siden høsten ifjor har imidlertid sentralbanksjefen og de andre medlemmene i Norges Banks hovedstyret besluttet å heve renten tre ganger med tilsammen 0,75 prosentpoeng til 2,0 prosent. Gjedrem gjentar i dag at renten sakte, men sikkert, skal videre opp også i tiden som kommer. Uroen i Europa kan imidlertid forsinke den videre renteoppgangen.
- Våre prognoser for renten ble justert opp og pekte mot at renten ville bli satt opp når virkningene av finanskrisen avtok. Siden oktober i fjor har styringsrenten blitt hevet med i alt 0,75 prosentenheter til 2 prosent. Vår prognose fra mars tilsier at styringsrenten skal bli økt jevnt og trutt opp mot et mer normalt nivå, men mer langsomt enn vi ventet i fjor høst. Hendelsene i Europa og i finansmarkedene de siste ukene har økt usikkerheten om utsiktene for europeisk og norsk økonomi og for renten, sier Gjedrem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.