Stadig dyrere banklån og redusert risikoappetitt blant bankene har bidratt til eksplosiv vekst i obligasjonsmarkedet.

Ved inngangen til mars måned har over 25 milliarder kroner blitt sluset inn til norske selskaper i gjeldsmarkedet. Også solide selskaper uten akutte finansieringsbehov ser det sterke obligasjonsmarkedet som en kilde til reserver for muligheter som kan by seg.

Pål Ringholm, analysesjef for kreditt i Swedbank First Securities, er optimistisk, men mener at flere burde hive seg på mens obligasjonsmarkedet fortsatt er hett.

Viktigere å hente penger nå
- Selv om jeg er betinget optimist, så er det en skjør situasjon. Jeg tror på kortere sykluser (oppgangssyklus, journ.anm), og hva er da implikasjonene til finansdirektøren? Jo, å hente penger når det gjelder. Det er lett å si det, men vanskelig å gjøre det. Og det er viktigere å gjøre nå fremover, enn det har vært tidligere, sier Ringholm til DN.no.

I tillegg til et betydelig overheng fra i fjor, er det nå flere aktører som tar inn obligasjonsgjeld i kapitalstrukturen sin, ifølge ham.

- Det har vært en trend i Norge på en større fleksibilitet i sammensetningen av etterstilte obligasjoner og egenkapital. Det er også en kapitaltrend som har vært over flere år, sier Ringholm.

Har gitt best avkastning
På en presentasjon i regi av Holberg-fondene tirsdag dro kredittanalytikeren forsamlingen igjennom en tettpakket analyse av kredittmarkedet under temaet "Rik på kreditt".

Blant hans utvalgte favoritter var sliden som sammenlignet avkastningen i det amerikanske obligasjonsmarkedet med aksjemarkedet fra 1990 frem til i dag. 100 dollar plassert i high-yield markedet ville vokst til 683 dolllar, mens 100 dollar i aksjemarkedet ville ha vokst til 614 dollar.

Han er likevel forsiktig med å si at det er slik verden er.

- Over lang tid så skal de meste risikofylte investeringene gi best avkastning, og det er aksjemarkedet, sier analytikeren.

Bildet er likevel mer sammensatt enn som så. Det er et spørsmål om risiko, og svingningene i aksjemarkedet, er langt større enn i obligasjonsmarkedet, ifølge analytikeren. Fasit blir derfor en annen om man justerer for dette.

- Risikojustert viser lange tidsserier at avkastningen er bedre i obligasjonsmarkedet, sier Ringholm.

Viktig i Norge
Han gjør også et poeng av at det er skapt et voksent marked for høyrente-obligasjoner (high-yield, se faktaboks) i det norske markedet fordi kapitalstrukturen på børsen stort sett er høyrente-virksomhet. Dette har over tid gitt effektiv prising av risiko også i dette markedet, påpeker han.

Samtidig må gjelden, i motsetning til aksjer, hele tiden refinansieres. Dette gjør at det hele tiden er volum i markedet.

- Det er tre byer i verden der man kan hente høyrenteobligasjoner, det er New York, London og Oslo, sier han.

Vanskelig å komme unna
Ringholm mener at høyrente-selskaper fortsatt vil være en lønnsom investering. Med store deler av børsen rettet mot olje, gass og shipping er high yield heller ikke å unngå om man ønsker å eksponere seg i obligasjonsmarkedet, påpeker han.

- Skal man være investert innen kreditt – og det skal man – er det vanskelig å komme seg unna high yield, sier Ringholm.



Les også:
Tror obligasjonsrushet fortsetter

Brennhett obligasjonsmarked
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.