I forrige uke dristet sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets seg til å gi sin personlige sannsynlighetsberegning for meglerhusets to mørke scenarier for veien fremover i Europa.
Ifølge ham var det hele 40 prosents sjanse for ”den store smellen” – uordnet gresk mislighold, fullskala bankkrise i hele Europa og en mistillit som sprer seg helt til fransk statsgjeld.
Les mer: - Redd for den store smellen
Så kom EUs redningsplan, som ble hilst velkommen av markedet. Men mandag kveld varslet den greske statsministeren Giorgos Papandreou at velgerne skal få stemme over planen i en folkeavstemning. Nyheten førte til et mini-krakk på børsene, som gjenspeiler den store usikkerheten rundt Hellas’ skjebne.
- Kaosstemning
- Det er blitt mye mer tydelig at nedsidescenariet er en helt reell mulighet. De som forrige torsdag trodde at alt var over og at vi hadde hatt siste krisemøte, de har selvfølgelig trodd feil, sier Mork til DN.no.
Han nøler med å si at skrekkscenariet plutselig er blitt mer sannsynlig. På den andre siden angrer han ikke på forrige ukes uttalelse.
- Jeg vil heller si at vi har fått bekreftet nå at sannsynligheten er ganske høy for en kollaps.
Mork sier rett ut at det akkurat nå er «kaosstemning» i markedet. Han beskriver den usikkerheten som råder som «Knightiansk usikkerhet», oppkalt etter den amerikanske økonomen Frank Knight. Kort forklart betyr dette at man ikke bare har risiko – forskjellige utfall med ulik sannsynlighet – men en situasjon der man ikke engang kjenner sannsynligheten for de forskjellige utfallene.
- Hva som helst kan skje, oppsummerer Mork.
- Hadde jeg sittet med obligasjoner nå hadde jeg kvittet meg med dem – dersom det var noen i det hele tatt som ville kjøpe.
Ikke overrasket
Han er ikke overrasket over Papandreous beslutning om å la folket stemme over den europeiske planen.
- Mange har uttalt at de har vært veldig overrasket over Papandreous utspill. Jeg kan ikke si jeg var det, for jeg advarte i forrige uke om usikkerheten i gresk politikk, om at tilsutningen i det greske folk absolutt ikke var til stede. Spørsmålet var hvordan det skulle komme til uttrykk. Nå har vi sett én måte det kan komme frem på, nemlig at Papandreou føler at han ikke kan gjøre dette uten støtte fra folket.
Les også: På innsiden: La dem velge
Det er imidlertid flere skyer på horisonten enn den greske gjeldskrisen. En italiensk storm har rykket nærmere, påpeker Mork, som viser til skyhøye renter på italiensk statsgjeld i tirsdagens handel.
- De er kommet noe ned, men rentene er fremdeles så høye at det nå er veldig krevende for den italienske staten å klare å leve med denne gjelden uten at den spinner ut av kontroll, mener sjeføkonomen.
Vinglete Berlusconi
Både Italia og Spania var med i begge scenariene Handelsbanken Capital Markets skisserte i forrige uke. I begge scenarier vil Europa måtte tåle en resesjon, men i det verste smitter mistilliten til greske statsfinanser over på Italia og Spania. Og akkurat nå er Italia mye nærmere enn Spania, advarer Mork.
- Italia har nesten dobbel så høy gjeld som Spania. Og italiensk politikk er enda mer rotete enn den spanske. I Spania er det svak støtte til regjeringen, snart valg og uklarheter på regionnivå. I Italia har du en statsminister som vingler frem og tilbake og ikke ser ut til å ta ting alvorlig. Det tror jeg er veldig, veldig negativt, sier han.
Les mer:
- Her er det bare å holde seg fast
- Papandreou med farlig spill (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.