- Hvor mye flaks kan en generasjon ha?
Partner Bjørn-Erik Øye i analyseselskapet Prognosesenteret har smelt opp et kjempebilde av en yngre Sigbjørn Johnsen på powerpointen. Øye doserer for deltagerne på boligkonferansen til Boligprodusentenes forening om hytteappetitten til en generasjon som han mener har "seilt i medvind så det holder" og ikke akter å tilbringe alderdommen på aldershjem.
Generelt i befolkningen har antall mennesker som eier eller disponerer en hytte nå økt til 1,2 millioner, ifølge en fersk undersøkelse fra Prognosesenteret. Her fremgår det også at 100.000 går med planer om å kjøpe fritidsbolig i Norge.
Les også: Rekordmange nordmenn på boligjakt i utlandet
Naturkjære byboere
- Siden midten av 80-tallet har den "frie" disponible andelen av norske husholdningers inntekt tatt firegangeren, sier Øye. Sammenholdt med den eventyrlige prisveksten i et boligmarked der eierandelen er på over 80 prosent, gir dette generasjon 40+ stort handlingsrom for hyttekjøp, mener han.
- Norge har hatt en ekstrem bratt urbaniseringsvekst siden 60-tallet, og vi bor mer oppå hverandre enn før. Spør man nordmenn hvilke kriterier de har for boligkjøp, kommer sentralitet på første plass, og nærhet til naturen på andre. Det sier seg selv at det ikke alltid kan kombineres, og da blir et alternativ å komme nærmere naturen med fritidsboligen.
Schizofrene hyttekjøpere
Men når nordmenn først skal nærmere naturen, kan det se ut til at de lurer seg selv. I Prognosesenterets analyser oppgir potensielle hyttekjøpere at de er opptatt av turterreng og utsikt fremfor innsikt, og at nærhet til alpinanlegg, TV og annet fiksfakseri betyr lite.
- Men tolker du det i retning av at folk ønsker seg en rødmalt stue i skogen litt for seg selv, tar du feil. De kriteriene som oppgis leder jo vekk fra alpinanlegg, men i realiteten er det ved alpinanleggene man ser de høyeste prisene, sier Øye til DN.no.
- Betyr det at vi innbiller oss at vi er mer naturkjære enn vi egentlig er?
- Det kan jo være noe med tilbudsiden, at det blir litt høna eller egget. Det er også mange som har svart er at de velger dette av hensyn til barnebarna, sier Øye. Han mener at "generasjon Sigbjørn & co" ofte selger eneboligen for å kjøpe leilighet, og siden det ikke er like mye plass til besøk her, må familien samles på hytta. Da er det viktig å ha noe som lokker barn og barnebarn - for eksempel et alpinanlegg i nærheten.
- Lite konjunkturutsatt marked
De fleste som planlegger å kjøpe hytte, vil gjøre det med egne midler - enten sparepenger eller lån med sikkerhet i egen bolig - ifølge Prognosesenterets analyser. Både dette og det at folk ikke kjøper hytte med planer om å selge videre med det første, gjør det norske hyttemarkedet svært lite konjunkturutsatt i forhold til boligmarkedet, mener Øye.
- Vi skal være veldig forsiktige med å lulle oss inn i en tro på at vi ikke er følsomme for konjunkturer, det er jo en del høy giring og uvaner på boligmarkedet. Men på hyttemarkedet har prisstigningen vært jevn, og konjunkturdippen for noen år siden skyldtes i stor grad feilslåte leilighetsprosjekter, som var et typisk juppi-jappi-fenomen.
Da finansminister Sigbjørn Johnsen la frem regjeringens perspektivmelding tidligere i år, advarte han om at norsk økonomi snur i 2025. Det sørger blant annet en topptung aldersspyramide for. Hva skjer med hyttemarkedet da?
- Andelen eldre som har behov for hytte øker jo da, sier Øye, som er overbevist om at pensjonistene ønsker å tilbringe deler av alderdommen på hytta - enten i Norge eller utlandet.
- Hele den diskusjonen om å jobbe mer for å unngå i at det snur i 2025 er litt spesiell, for vi er blant de i Europa som jobber minst. Hvis vi begynner å jobbe like lenge som svenskene er hele problemet borte. De som er 40+ i dag kan uansett juble. Samfunnsøkonomisk jevner det seg jo ut over tid, men Sigbjørn og de skal bli jævlig gamle, så det tar lang tid å få arven, hehe.
Les også:
- Det virker som at folk bare jobber til lunsj (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.