Amerikansk økonomi er inne i en av sine verste perioder i etterkrigstiden. Likevel har dollaren styrket seg siden krisen slo til for fullt over hele verden ifjor høst.
- Ethvert annet land med budsjettunderskudd på over 12 prosent av bnp, betydelige underskudd på handelsbalansen og et finanssystem på knærne ville opplevd kraftig svekkelse av egen valuta, skriver sjeføkonom Steinar Juel i et analysenotat fra Nordea Markets torsdag.
Flykter til dollar
Men i stedet har altså dollaren gått motsatt vei, og styrket seg mot andre sentrale valutaer.
- Den eneste grunnen til at det skjer er dollarens status som reservevaluta og at alternative reservevalutaer for tiden vurderes som enda mer usikre, mener sjeføkonomen.
Han viser til at dersom store amerikanske investorer skal redusere risikoen på sine investeringer og hente pengene hjem, er det dollaren de går til.
Enerådende som reserveSelv om det er ille i USA vurderer ikke markedet for tiden siutasjonen og usikkerheten til å være mindre i eurosonen. Sjeføkonom Steinar Juel Siden andre verdenskrig har den amerikanske dollaren vært nærmest enerådende som reservevaluta i verden. Selve ordningen med å bruke en enkelt valuta som reserve er relativt ny i historisk sammenheng. Frem til andre verdenskrig var pengesystemene basert på edle metaller, særlig på gull, og sentralbankenes reserver bestod i hovedsak av gull, forklarer Juel.
Men sentralbankene hadde også mindre beholdninger av enkeltlands valutaer som reserver, blant annet hadde det britiske pundet en sentral rolle frem til 1920-tallet.
- I valutakursregimet for etterkigstiden, som ble vedtatt i Bretton Woods i USA i 1944, ble pundet også tildelt en rolle som reservevaluta ved siden av dollar, skriver Juel.
Men britenes kostnader under andre verdenskrig og landets underskudd etterpå ga nådestøtet til pundet som reservevaluta allerede i 1948.
Europeisk utfordrer
Dermed fikk dollaren nærmest total dominans som reserve. De siste årene har imidlertid euroen fått en økende rolle som reservevaluta ved siden av dollar.
- Det er imidlertid tvilsomt om euro vil kunne overta for den amerikanske dollaren som den dominerende valutaen. Det vil i tilfelle ta mange år, mener Juel.
Sjeføkonomen tror det må skje en forverring av situasjonen i USA og en fornuftig håndtering av finanskrisen i eurosonen dersom euroens status skal styrkes.
- Det vil kunne gjøre at bruken av euro som reservevaluta vokser raskere, mener Juel.
Dollaren vinner på kort sikt
Men han tror heller at dollaren vil styrke seg mot euro de kommende to årene.
- En valutakurs er en relativ pris. Selv om det er ille i USA vurderer ikke markedet for tiden siutasjonen og usikkerheten til å være mindre i eurosonen, mener Juel.
Og i et perspektiv på noen tiår tror Juel at kinesiske yuan og indiske rupy vil kunne vokse frem som utfordrere til dollaren.
- Kapitalmarkedene i disse landene må først dereguleres og utvikles, og deres økonomier må i størrelse komme mer på linje med eller passere USAs før en slik situasjon oppstår, fastslår sjeføkonomen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.