- Island gjorde det meste galt før krisen. Når krisen først var et faktum, tok Island i bruk de tilgjengelige virkemidlene på effektivt vis, konkluderer professor Arne Jon Isachsen ved BI i et nyhetsbrev.

- Sagaøya kommer trolig raskere på beina økonomisk enn om landet hadde hatt euro som valuta, mener han.

Isachsen summerer opp viktige grep Island har gjort siden krisen oppsto.

Opprettet nye banker
Da krisen var et faktum, handlet islendingene raskt. Tre nye banker ble opprettet, én for hver av de fallerte. Disse nye bankene tok over innskudd og sunne utlån. Søpla ble igjen i de gamle. Oppgavene til bankvesenet – ordne med betalingsformidling og formidle lån til verdige låntakere – gikk ikke i stå selv om bankene gikk konkurs.

Solgte valuta til markedspris
 I noen få måneder senhøstes 2008 fant det sted daglige auksjoner av utenlandsk valuta. Det som var av euro og dollar ble solgt til markedspris, uten noen intervenering fra myndighetenes side, skriver Isachsen.

Han berømmer også islendingenes pragmatiske løsninger.

- 2009 ble ikke noe jubelår på Island. Arbeidsløsheten mer enn doblet seg. Inflasjonen nådde opp i over 16 prosent. Mange flyttet ut. Men islendingene er både arbeidsomme og omstillingsdyktige. Nesten helt nye biler som folk ikke lenger hadde råd til å eie, ble et nytt konsept for eksport.

Fordelte tapet blant flest mulig
- Dess flere som kan være med å ta tap, dess bedre, mente islendingene. I første omgang eiere av bankaksjer. I neste omgang eiere av obligasjoner som bankene hadde utstedt. Mens irske myndigheter garanterte alle som hadde innskudd eller lån til bankene, gikk de islandske motsatt vei. Med IMFs stilltiende godkjennelse har islandske banker sluttet å betjene gjeld til utenlandske banker, skriver han i månedsbrevet.

Kontrollerte kapitalstrømmene
- Det internasjonale pengefondet (IMF) kom tidlig på banen på Island. Sammen med de nordiske nabolandene stablet man fem milliarder dollar på beina for å hjelpe islendingene gjennom krisen. I motsetningen til IMFs håndtering av den økonomiske krisen i Asia i 1997-

98, anbefalte IMF Island å innføre kontroll på kapitalbevegelser ut og inn av landet. Med et solid fall i valutakursen ville en ytterligere svekkelse av kursen, ved fortsatt utstrømning av kapital, være lite formålstjenelig. Ved å nekte så vel innlendinger som utlendinger å ta sine penger ut av landet, ble formueseiere tvunget til å la midlene bli i bankene eller finne islandske prosjekter å plassere dem i, skriver han.

Hellas står i likhet med Island overfor store økonomiske utfordringer fremover, men Island hadde én fordel Hellas ikke har. Om verden går en i mot er egen mynt kjekt å ha, mener Isachsen.

- Tenk på Hellas. Om grekerne hadde hatt sin egen valuta, ville de klart ha inflatert seg et stykke på vei ut av den statsgjeldskrisen landet nå befinner seg i. Drakmen ville ha falt i verdi, og de som satt med greske statsobligasjoner, tatt

et realøkonomisk tap. Når man nå har euro som felles mynt og gjeldsnedskrivning via inflasjon og fallende valuta ikke lenger er mulig, skulle man ikke da tro at det ble lagt til rette for nedskrivning av statsgjeld i euroland? Men nei, Hellas skal vær så god betjene sin statsgjeld. Uansett. Og fullt ut.

- Vel, vel, den som lever får se, legger Isachsen til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.