- Portugal har lenge vært overmodent for en redningsaksjon.

First Securities' analysesjef for kreditt, Pål Ringholm, mener Portugals ønske om krisehjelp fra EU var uunngåelig:

- Rentenivået markedet serverte Portugal var uspiselig. Portugal kunne ikke fortære det, sier kredittanalytikeren til DN.no, og fortsetter:

- At de skulle bli den tredje i rekken er virkelig ingen overraskelse.

Berget for en periode
I går kveld kom beskjeden: Portugal bukker under for presset og ser seg nødt til å henvende seg til EUs krisefond for penger. Portugal er dermed det tredje landet i Europa som ber om krisehjelp fra EU. Gjeldsberget vokser, samtidig som at rentebetingelsene blir stadig tøffere.

Les også: Portugal ber om krisehjelp

Ringholm mener det er én god og én dårlig nyhet knyttet til hjelpen Hellas, Irland og nå også Portugal skal motta:

- Den gode nyheten er at likviditetsmessig er de berget for en periode. De vennlige naboene stiller opp selv om markedet nekter å låne dem penger, sier han, og fortsetter:

- Den dårlige nyheten er at gjelden ikke blir borte, den blir ikke vasket bort. Dette er bare en forskyvning på tidsaksen der smerten må tas en eller annen gang.

Håper Oljefondet får svi
- Kan krisen bli forsterket av dette på sikt?

- Nei, den blir nok bare utsatt. Uansett hvem det er, om det er privatpersoner og bedrifter: Har man for mye gjeld i forhold til inntjening, så må på et eller annet tidspunkt gjøre noe med det, sier analytikeren.

- Hvem kommer til svi for dette?

- Jeg håper jo at det er Oljefondet og de andre som har lånt dem penger. Vi kan ikke ha et finansielt system der forvaltere får lov til å få ekstra betalt for en risiko de ikke selv må bære, sier han.

Oljefondet hadde ved begynnelsen av året 2,5 milliarder kroner i portugisiske statsobligasjoner, som er lån til den portugisiske staten. Fondet har også irske statsobligasjoner for 2,9 milliarder kroner og greske statsobligasjoner for 4,9 milliarder kroner.

Et snikende problem
Også Argo Securities' anaysesjef for kreditt, Guttorm Egge, mener at dagens krisehjelp kun er en utsettelse av problemet.

- Dette er et snikende problem. Man tror at det går bra i noen år, men etter hvert ender man på et nivå der man forstår at det ikke går lenger, sier Egge, og fortsetter:

- Man kan ofte klare seg så lenge rentenivået er lavt, men det er jo som i boligmarkedet: låner man litt for mye, og man får en inntektssvikt kombinert med renteoppgang, får man et stort problem.

En avveining av hva som er verst
- Blir situasjonen egentlig noe bedre av dette?

- Det blir litt bedre, men det blir ikke bra. Men gir man ikke hjelp risikerer man et mislighold av gjelden. Det er låneforfall hele tiden, og vil ikke markedet gi lån til normale vilkår så er dette det eneste alternativet som gjenstår, sier Egge.

Han mener at det ikke ville vært et alternativ for EU å ikke hjelpe til:

- Dette er hjelp til selvhjelp. Alternativet for de største statene, som Tyskland og Frankrike, er at man får et raskere mislighold av denne gjelden og de er man neppe tjent med. Det er mange store tyske og franske banker som har stor eksponering mot disse landene. Hvis de blir skadelidende ved en eventuell brå avvikling er det ikke sikkert at den løsningen er noe bedre enn den som velges nå. Dette blir en avveining av hva som er verst, avslutter Egge.

Les også:

<b>Portugal fikk pengene</b>

<b>- Undervurderer Spanias gjeldsproblemer</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.