- Det er to skoler. De av oss som vil at en veggieburger skal se ut og smake som en kjøtthamburger. Og de som vil ha noe helt annet, men i samme form.

Salt holdt sin sopp- og bokhveteburger, som var skvist mellom to stykk firkantede foccacciabrød, opp i luften. Det rant av rødbetsaft fra sidesalaten av det nederste brødet.

- Jeg tilhører den første skolen.

Hva er det gode?

På den veganske og økologiske kafeen Funky Fresh Foods, inne på designsenteret DoGA, kunne man fornemme en viss motløs stemning. Donald Trump hadde nylig vunnet det amerikanske presidentvalget. Salt, som både var forsiktig med sine miljøavtrykk og ikke spiste kjøtt, dinglet med et «chill» beger grønnkål-smoothie i hånden.

- Men nå kan jeg kanskje bare drite i å være veggis, gå «all in». Hva er vitsen når Trump skal avlyse Parisavtalen?

Funky Fresh Foods ble startet av Josefine Andrén og Jenni Mylly i Oslo i 2009 – to svensker som i flere år allerede hadde jobbet for å bedre det elendige vegantilbudet i hovedstaden: først med innsalg av raw food-kaker og snacks til helsekostbutikker, senere med diverse pop-up-kafeer, kokebok og kurs. I 2015 åpnet det seg en mulighet på kjøkkenet til Norsk design- og arkitektursenter i Hausmannsgate. Med 70 sitteplasser og utsikt over Akerselven i DoGAs designfølsomme, industrielle lokaler skulle en tro en viss suksess var sikret. Like fullt: Det var også noe snodig over ekteskapet; som om den eksentriske, fargeglade tanten med sarong og Manu Chao på anlegget, hadde flyttet inn i leiligheten til en arkitekt med sort høyhalser og 60-talls-moderne skandinaviske møbler.

Denne dagen befant det seg mennesker kun på fem spredde bord – samtlige var kvinner. I et hjørne snakket et amerikansk-britisk par på dempet volum, på et annet satt en ung turist med Mac, hodetelefoner og koffert og fulgte valganalysene med nedslått mine.

- Raw food er kanskje fremdeles noe som resonnerer best i utlandet, undret Pepper.

Maten ble bestilt direkte bak kafeens disk – fra en relativt kort meny bestående av wraps, sandwicher, burgere og tapas – og kom på bordet i løpet av drøye ti minutter.

- Dette smakte mye bedre enn den tørre wrapen jeg fikk sist jeg var her, sa Salt.

På tallerkenen lå en «Buckwheat burger» med sopp, persille, salat, aioli, rødbeter, søtpoteter og noen grandiose potetbåter - den mest udelikate på størrelse med en Nokia 4420, «den her nekter jeg faktisk å spise».

- Maten var god, men jeg synes som sagt det er feil å kalle det en burger. Det finnes flere eksempler i byen på at man kan lage junk med tyggemotstand uten å bruke kjøtt.

- Men som sandwich med pålegg funker det skikkelig bra. Og søtpotene var digge, smak med litt vegan aioli, sa Salt.

Big buck. «Buckwheat burger» med sopp, persillle, frisk salat og potetbåter smakte godt, men litt mer tyggemotstand hadde gjort seg.
Big buck. «Buckwheat burger» med sopp, persillle, frisk salat og potetbåter smakte godt, men litt mer tyggemotstand hadde gjort seg.

På den grønne gren

Pepper var fornøyd med sine to falafelboller, råkostsalat, økologiske quinoa og beter – en «funky fresh plate» - hadde sågar fått noen ekstra halvtørre glutenfrie brødskorper uten å betale for det.

- Jeg trodde aldri jeg skulle si dette: quinoaen var best.

- Men de kunne kanskje kostet på seg en falafel til, eller?

Til dessert fikk Salt servert en meget rettferdig espresso og et varmt, glutenfritt bananbrød med sjokoladetrekk og valnøtter.

- Dette smakte forfriskende usunt. Kaken må være en dagsrasjon med proteiner alene.

- Og du kan kjenne at kakaoen er dyr.

Apropos kroner og øre: for sin jordbærdmilkshake, laget med friske økologiske bær og soyamelk, måtte Pepper ut med 99 kroner – prisen for full middagsforing på en byens minst PK-vennlige hamburgerkjeder. Den så nok litt bedre ut enn den smakte.

- Helt streit denne, men den smaker som mammas bursdagsmilkshake når hun hadde tatt oppi for mye bær og melk, i forhold til is.

- Ikke alle veggiser motiveres av helsefordelene. Men det fokuserer de åpenbart på her, sa Salt.

Da alt var fortært, smoothie, ginger ale, to doble espressoer, to varmretter, samt dessert, hadde lunsjen tatt 50 minutter. Regningen kom på akseptable 638 kroner, der prisen på shaken tippet summen i litt gal retning. Følelsen av å ikke være så stinn midt på dagen, syntes imidlertid praktisk. Ute ventet sleip is og mørke skyer på horisonten.

- Maten var god, men synd konseptet må lene seg så mye på klisjeen om raw food-mat. Hva om de bare hadde anrettet en stor, delikat salatbar midt i lokalet, sa Salt.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.