Det offentlige kan spare enorme beløp på å investere i å flytte 24 aktuelle tjenester ut på nett, konkluderer en rapport Brønnøysundregistrene har laget med hjelp av konsulentselskapet Metier. Investeringer på en drøy milliard kan gi fantasi- besparelser på rundt 17 milliarder kroner for det offentlige, næringslivet og privatpersoner, ifølge regnestykket.
Les mer om rapporten her: Investerer 1 milliard for å spare 17
- Det høres helt rimelig ut for meg. Slike prosjekter er absolutt ikke noe ”pie in the sky” og kan gjennomføres med dagens teknologi, sier professor Espen Andersen ved BI.
De aktuelle prosjektene er knyttet til Altinn II-platformen, en felles verktøykasse for offentlige nettjenester. Dette er en oppgradering av Altinn I, som ble lansert i 2002.
- Det er helt opplagt at de har spart enormt mye på Altinn. Det er klart det ligger enorme innsp#229er i dette, sier Andersen.
Kan svelge hele barenkull
Den største besparelsen i rapporten er tid. Dette er en viktig besparelse mener Andersen, for vi trenger arbeidskraften på andre områder.
- Det er viktig at det blir gjort, for offentlig sektor kan ellers sluke unna hele nye barnekull, sier han.
Senioranalytiker Peter Hidas i analyseselskapet Gartner advarer om at det ofte oppstår problemer når slike gevinster skal høstes.
- Mange av gevinstanalysene er ikke realistiske fordi gevinstene ikke lar seg realisere, sier han.
Han påpeker at analysene gjerne forutsetter at man sparer deler av årsverk, og selv der hele årsverk spares, er det ikke sikkert folkene forsvinner.
- Mange av gevinstene handler om å spare arbeidskraft, men arbeidskraften liker gjerne ikke å bli spart. Folk biter seg jo fast i jobbene sine, det skulle bare mangle. Det skal ganske harde never til for å gjennomføre det, sier han.
Hidas understreker derfor at it-prosjekter bør ha en god margin mellom hva man forventer av kostnader og gevinster for at man i det hele tatt skal sette i gang.
Forsinket gevinst
Andersen antyder også at den største utfordringen neppe ligger i programvaren.
- Problemet med it-systemer er ofte at vi installerer dem, men ikke gjør noen endringer ellers. Og dermed henger det seg opp ett eller annet sted, sier han og viser til egne erf#229er fra BI.
- På BI skriver jeg karakterene i et digitalt system, men så må jeg skrive det for hånd også fordi det juridisk sett kreves underskrift. Her introduseres det en mulighet for feil – og det er mye slikt i offentlig sammenheng, sier Andersen.
Det kan fort ta tid å endre alt rundt – og holdningene til de som jobber med det.
- Mange løper rundt og tror it-investeringer ikke er lønnsomme. Det er bare tull, men det tar gjerne 4-5 år fordi du må også må legge om prosesser og belønningssystemer og normer. Min gamle professor på Harward sa det tar 7 år å slå rot for et viktig nytt system som innebærer noe konseptuelt nytt, sier han.
Hidas i Gartner advarer også om at gevinster kan la vente på seg fordi det er mange brikker som må falle på plass. Men han er enig i at regnestykket kan bedre seg over tid.
- Hvis du regner med å spare 17 årsverk på et halvt år, så finner du dem ofte ikke. Men over fem år slutter folk og blir ikke erstattet, sier han.
Andersen tror det kan ta mye mer enn fem år før vi er helt over i en ny tankegang og metode.
- Noen må dø først. Det tar 30-40 år fra en grunnleggende endring til du begynner å bruke det riktig. Vi må få inn en ny generasjon for hvem dette er det naturlige, som ser på håndskrift som noe litt merkelig og e-post som noe gammeldags, sier han.
Les også: Investerer 1 milliard for å spare 17 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.