Kommer Den europeiske sentralbanken (ECB) til å sette i gang seddelpressen til slutt for å løse gjeldskrisen i eurosonen? Og vil en slik inngripen skape høy inflasjon, slik spesielt Tyskland frykter?

- Økonomisk håpløshet
I sin markedsrapport for desember forsøker investeringsrådgiverne i Norcap å svare på disse spørsmålene. Den generelle konklusjonen er ikke oppløftende: Uansett hva politikerne foretar seg i tiden fremover, mener analysesjef Lars Mikelsen at «Europa og Norge sitter spikret fast i en økonomisk håpløshet». Men hvordan man havner der er ikke helt likegyldig for typen investeringer man bør velge fremover.

Mikelsen tror nemlig, som mange andre, at Tyskland til slutt vil gi opp sin motstand og la ECB trykke penger og kjøpe opp statsobligasjonene til gjeldstyngede europeiske land. Sparebank 1 Markets skriver i sin uktentlige rapport mandag at de nå har pengetrykking fra ECB som hovedscenario med 60-70 prosents sannsynlighet.

Les mer: Økonomiprofessor mener EU-lederne har tatt tak i feil ende

I sin rapport understreker Mikelsen at klassisk pengeteori tilsier at det raskt øker prisnivået, altså inflasjonen. Men det tror ikke han.

- Lar seg ikke lure
Ifølge Mikelsen er det større sjanse for at investorene – fordi de forventer økt inflasjon – vil be om høyere renter på for eksempel spanske og italienske statspapirer. Dette vil også føre til at bankene vil måtte ta tap på sine obligasjoner i annenhåndsmarkedet. «Ingenting skaper mer deflasjon enn dette», skriver han.

- Jeg vil si det er en sannsynlighetsovervekt på det, mer enn 50 prosent. Utlåneren av penger vil ikke la seg lure. Hadde du lånt ut til en sats som er lavere enn inflasjonen? spør Mikelsen retorisk i et telefonintervju.

Analysesjefen trekker frem eksempelet fra USA, der rentene på 10-årige statsobligasjoner faktisk steg da sentralbanken annonserte sine to støttekjøpsaksjoner, eller ”quantitative easings” fra 2008 til slutten av 2010.

Mikelsen avblåser med andre ord inflasjon som mirakelkuren som kan balansere regnskapene til de såkalte PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania). I stedet tror han at man «som investor bør stålsette seg for lange og vanskelige år fremover».

Fem magre år
- Det kan godt være ECB prøver (å trykke penger, red. anm.). Men man vil lett komme i en situasjonen der det ikke er inflasjonen som løser gjeldskrisen, men at man går inn for en innstrammingspolitikk i mange, mange år. Og det er helt vesensforskjellig. Man får ikke noe inflasjon, det er ikke den som fjerner gjelden, så da må man bygge ned gjelden sakte men sikkert i reelle termer. Det er et valg mellom det og mislighold. Det er en prosess som tar lang tid, og jo mer ryddig den foregår, jo lenger tid tar det, sier Mikelsen til DN.no.

- Dette gir en situasjon med lav vekst, ingen inflasjon, kanskje til og med litt deflasjon, samt økende risikopremier selv om man bygger ned gjeld. Jeg tror hele dette scenariet vil utspille seg over en fem-årsperiode.

Renter, ikke aksjer
Spørsmålet blir da hvilke aktivaklasser han anbefaler. Siden Mikelsen tror de gjeldstyngede landene sakte men sikkert vil bygge seg opp igjen, anbefaler han gjerne lange statspapirer når situasjonen først har roet seg noe. Derimot varsler han at Norcap vil ha en fallende interesse for aksjer i tiden fremover.

- I et slikt scenario er det greieste kontanter og renter, lange renter etter hvert. Kreditt vil normalt gjøre det bra. Ting som ikke vil prestere vil være for eksempel aksjer. Man kan vurdere om man taktisk allokerer seg opp eller ned løpende, det er høy volatilitet. Men strategisk, på lenger sikt, så vil vi ha undervekt på aksjer i våre anbefalinger.

Tiden er imidlertid ikke helt moden for utsikfting av aktivaklasser helt ennå, mener Norcap. I måneden som kommer anbefaler fortsatt rådgiverne å holde 25 prosent i aksjer, og bare fem prosent i obligasjoner og renter.

«Inntil videre opprettholder vi en nøytral vekt i aksjer. Delvis på grunn av muligheter for oppgang drevet av (midlertidige) løsninger på eurokrisen og delvis i mangel på gode alternativer», lyder den ikke for entusiastiske begrunnelsen.

Les mer:

Slik kan du tjene penger på nyttårs-effekten

- Verdens svakeste trippel A

Flukt til norske banker (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.