Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har invitert til åpen høring i Stortinget. Bakgrunnen var Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering. Høringen foregår ved at personer med spesiell kunnskap om syvmilliarders-prosjektet innleder om sin mening og rolle, og så spørres ut av medlemmene av komiteen. Høringen fortsetter på torsdag. Da skal en rekke tidligere energiministre i ilden.
Mandag har Statoil forklart seg mot påstander om trenering og sabotasje. Miljøbevegelsen har sagt sitt om det de mener er et dårlig gjennomført prosjekt og begrepet "månelandingen"s far, Jens Stoltenberg har forklart sitt syn på utviklingen av det kostbare og prestigefyllte prosjektet.
Direkterapport fra høringen:
Johan Nic Wold (tidligere styreleder): Jeg synes Statoil svarer godt på dette. Det er forskjell på hva et ansvarlig selskap kan ta beslutning på grunnlag av og hva du og jeg kan mene.
Tore Amundsen (Gassnova): I 2006 fantes det ingen slik teknologi som vi bruker tilgjengelig.
15.15: Høringen fortsetter med nåværende og tidligere ledere i Gassnova.
15:02: Lund: Vi forsøker å ikke delta i det politiske ordskiftet hvis vi kan slippe det, og jeg vil ikke gå inn på begrepsbruk som det. (Om Månelandingen)
1457: Grøvan (KRF): Ut fra den kunnskapen dere har i dag, hvor langt inn i fremtiden ligger et slikt anlegg som Mongstad skulle blitt?
Lund: Jeg tror ikke jeg tør å si det. Men det er helt klart at da vi inngikk avtalen i 2006, var stor optimisme - så vil det ta langt mer tid enn det vi trodde da. Men det ligger et stort incentiv for samfunnet, fordi vi er mer avhengige av hydrokarboner enn vi kanskje skulle ønske. Hovedutfordringen er at man får til en betydelig kostnadsreduksjon.
1455: Rasmus Hansson (MPG): Kan du si hvilke planer Statoil har for å utnytte testsenteret i klimasammenheng, si de neste 2-3 årene?
Lund. Vi er en 20-prosents aksjonær i testsenteret, og den avtalen går frem til 2017. Vi må jobbe sammen med de andre eierne for å få best mulig bruk av det fremover, men jeg finner det ikke riktig å forskuttere det nå.
1450: Kolberg: Vi må få svar på om Stortinget blir feilinformert om amin-spørsmålet?
Eli Aamodt (Statoil): Vi manglet tålegrenser for Norge, for TCM gikk det greit målt opp mot de grensene de vi hadde fra Canada. Men for 40 ganger mer eksos, som fullskala ville vært, så vi at det ble problematisk. Vi påpekte de kunnskapshullene vi hadde til OED. Vi har nå utviklet teknologi for å takle dem, som brukes i et annet anlegg.
14:45 Kolberg: Jeg hører hele tiden at Statoil ikke har interesse av dette og det hevdes også at det er på grensen til sabotasje, for eksempel hevder Bellona at amin-saken ble gjort for å forsinke prosjektet. Dette er helt sentralt for denne komiteen. Det er det saken egentlig handler om. Jeg vil gi deg den tiden du trenger til å redegjøre, Lund.
Lund: Jeg tar avstand fra det. Ting blir ikke mer sant jo flere ganger man gjentar det. Jeg selv bruker betydelig tid og energi i FNs arbeid med dette, og de avtaler Statoil inngår, de holder vi. Det er også svært lite hyggelig for de nær 100 menneskene som jobber med tildels svært vanskelige problemstilinger. Man kan ikke vedta teknologi. Samfunnet har spart betydelige ressurser på at vi gjør det grundig og lærer mens vi utvikler oss. Det er betydelig lettere å snakke om teknologi til avisene enn å utvikle den.
14:44: Lund: Jeg tror at dette er det spørsmålet som siden masterplanen (med kostnadsberegninger på 25 mrd, red. adm.) kom på plass, hvorvidt investeringsstørrelsen kunne forsvare gjennomføringen. Det har jeg da ikke sett som min rolle å mene noe om.
1425: Karin Andersen (SV): Hvis dere ikke mener noe om nedleggelsen, da har ikke Statoil vært engasjert. Hva har man da lagt inn i det for å lykkes?
Lund: Jeg tror vi er det oljeselskapet i verden som har investert mest i fangst og lagring av CO2. Og i en meget krevende periode for olje- og gassbransjen har vi brukt 100 mennesker på dette. Jeg synes det taler for seg selv.
1420: Gjørvan (KrF): Hva er den største nytteverdien fra Statoils side?
Lund: Vi har bidratt til å teste ut to aminteknologier i stor skala, lært hvordan de fungerer operasjonelt og laget en verktøykasse knyttet til utstyrssiden og HMS. Vi har fått opp kompetansen og fått industriell erf#229.
Gjørvan: Hva tenker du om hovedårsakene til beslutningen i høst?
Lund: Jeg vil tro at kostandene var for store i forhold til det man fikk ut av prosjektet. Det tar vi til etterretning. Det har tatt lengre tid og er blitt dyrere enn det vi forutså, og i den forbindelsen avdekket vi betydelige kunnskapshull som vi måtte bruke tid og ressurser på. I 2006 var det generelt en større optimisme på hva aminteknologien kunne levere enn det vi ser i dag, også på kostnadsdimensjonen.
14:10 Tetzscher: Stoltenberg sier at vi har fått et testsenter som er verdensledende. Hva gjøre dere der som ikke gjøres andre steder?
Lund: Jeg er ikke kjent med et anlegg som renser gasstrøm etter forbrennning på den måten vi gjør på Mongstad i den skala. Jeg mener vi har lært mye om drift, kostnader og HMS.
14:08: Michael Tetzschner: Har dere ikke noe offesielt syn på at man ikke nådde målet om fullskala anlegg?
Lund: Vi tar det til etterretning at den beslutningen ble tatt.
14:05: Christensen: Bellona mener aminfaren var en fiktiv grunn til å utsette prosjektet?
Lund: Jeg synes det er vanskelig å sitte å høre på det. Det ble stilt spørsmål om kreftfare. Det måtte vi selvfølgelig gå fullt inn i og forstå fullt ut. Det var også spørsmål om våre teknologier kunne operere innenfor grenseverdiene som ble satt. Vi kunne ikke ta noen som helst risiko på det området. Jeg vil på det sterkeste tilbakevise at vi ikke burde tatt det på alvor.
14:03 Jette F. Christensen (Ap): Hvorfor måtte vi stoppe det. Var det et rett tidspunkt å stoppe?
Lund: Jeg verken kan eller vil kommentere statens beslutning.
Christensen: Det er sådd tvil om kostanden på 25 milliarder.
Lund: Det er stor usikkerhet rundt estimatene, ikke minst fordi man skal bygge det på et anlegg med stor industriell komplisitet.
13:56: Lund: Jeg mener avtalen som til slutt kom på plass var en god avtale
1354: Raja: Hvilke incentiver har staten stilt opp med for dere?
Helge Lund: Vi har gode incentiver selv. Det er viktig for Statoil som har mye hydrokarboer i ressursbasen vår, å være med på utvikling av en renseteknologi. Incentivet er å beskytte de verdiene vi har. Omdømmet er også viktig i denne sammenheng. Statoil har investert 1,2 miilliarder kroner, og brukt 100 personer i dette.
Raja: Men staten..?
Lund Jeg tror at dette er en oppgave som er for stor til at ett land kan løse det.
1343: Lund sier det er viktig for Statoil å bidra til klimasaken. Lund betegner Statoils rolle som ansvarlig og profesjonell og viser til at prosjektet er gjennomført etter samme modell som Statoils andre prosjekter.
1342: Statoils konsernsjef Helge Lund møter med stort team. Han har med seg konserndirektør Arne Sigve Nylund, kommunikasjonssjef Øystein Johannesen, prosjektleder Kai Bjarne Lima, innkjøpsdirektør Jon Arnt Jacobsen og Eli Aamodt – prosjektdirektør.
13:40: Høringen starter etter pause
12:48: Pedersen: Vi så for oss at vi måttte få til en inntekskjede der man brukte CO2-en. Når det falt bort, fordi man fant ut at det var vanskelig, så ble vår rolle bare støttende. Ut over det har jeg ikke syn på den jobben Gassnova har gjort. Jeg tror de har gjort det beste de kunne innenfor de rammene de hadde.
12:48: Raja: Hva er deres vurdering av Gassnovas forvaltning av dette?
1247: Berge: Da måtte vi ha blitt satt i stand til det. De ressursene har Petoro aldri hatt.
12:46: Raja: Jeg noterer meg at Bellona mener at dere burde hatt Gassnovas rolle fordi dere har kommersielle interesser i norsk gass?
12:25: Petoros styreleder Gunnar Berge, tidligere styreleder Bente Rathe og tidligere konsernsjef Kjell Pedersen redegjør for Petoros rolle.
11:59: Høringen tar lunsjpause.
11:55: Både Zero og Bellona er svæært kritiske til verdien av Statoils kostnadsoverslag på 25 milliarder kroner, som er en viktig brikke i beslutningen om å stanse prosjektet.
11:51: Lundteigen (Sp): Er informasjonen Stortinget har fått for lite kunnskapsbasert?
Holm: Informasjonen Stortinget har fått er den kunnskapen regjeringen endte opp med når man baserte seg på det som kom fra Statoil. Man burde hatt en motekspertise, man burde sørget for å på et tidlig tidspunkt, ha en tredjepartsvurdering av kostandene.
Holm legger til at det er et unntak, at det er uklart hvordan og når beslutningen om å ta ut utslippene fra den såkalte crackeren på Mongstad av prosjektet, som har bidratt til at utslippene som renses er mindre enn planlagt, noe som Jens Stoltenberg oppgir som årsak til at kostandene nå er for store i forhold til miljøgevinsten man oppnår.
11:50: Hauge: Jeg er uenig i fremstillingen om at testsenteret er en stor suksess. Tror ikke det som foreligger i dag er bærekraftig.
11: 37: Holm: Det er tidilgere sagt at det ble for vanskelig. Jeg tror det er riktigere det som kommer frem her i dag, at det ble for dyrt.
11:23: Holm: Enig i det. EU har sagt at gass begrenser seg til å være reservefosyning om man ikke lykkes med CCS.
11: 23: Hauge: Ikke noe vedtak som har ødelagt mer for norsk gass i Europa enn den beslutningen om å skrinlegginge fullskalaanlegget på Mongstad.
11:21: Hauge: Det er mange ting som har fordyret dettte prosjektet. Dette er historien om gutten som skulle gi en julegave til mamma og kom hjem med en brødfjøl.
11:20: Hauge: Jeg tror testsenteret er en død spøkelseslandsby om tre-fire år, slik det er organisert nå.
11:10: Holm: Man kan tenke at de ville bli det ledende oljeselskapet på fangst og lagring, fordi de allerede har flere prosjekter rundt i verden. Men det er ikke incentiver på linje med for eskempel et krevende subseaprosjekt der gevinsten er å få opp store mengder olje og store verdier.
11:10: Flere komiteemedlemmer er interessert i om det i det hele tatt finnes incentiver for Statoil i avtalen.
11:05: Hauge: Viser til at det eksisterte mange andre rapporter om Amin, og at man umulig kunne trenge tre år. - EU satte ned eget utvalg som bruket tre måneder. Etter min mening var dette en fiktiv unnskyldning. Jeg er rystet over det spillet som har skjedd om amin.
Les om det her: April: Utsatt på grunn av kreftfare August: Kreftfaren avblåst
11:05:Jette F. Christensen (A): Det er svært alvorlig at du sier at Stortinget ble feilinformert, Hauge. Kan du utdype.
11:03: Holm: Både Zero og Bellon har jobbet i mange år for å få denne teknologien på plass, fordi vi trenger den i verktøykassen. Jeg har selv forsvart totalavtalen med Statoil tidligere. Det er et høyt ambisjonsnivå i avtalen. Hadde man lyktes med fullaksla innen 2014 så mener jeg at man hadde oppnådd mye, og den hadde vært god nok.
11:00: Holm: Kunne laget pisk og gullrot som ga Statoil en oppside ved å lykkes ville det blitt et bedre prosjekt. Avtalen var dårlig, og den kunne man reforhandlet tidligere. Nå burde man i stedet for å legge prosjektet ned laget en bedre avtale.
10:54: Holm: Vi kunne mye om å bygge mindre anlegg. Det vi ikke kunne var å bygge fullskalaanlegg. Der har vi ikke levert.
1048: Frederic Hauge: Jeg er glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen kan belyse "the dark side of the moon". Stortinget er feilinformert om utsettelsen av prosjektet med bakgrunn i påstatt kreftfare ved amin. Og jeg er rystet over å høre tidligere statsminister Jens Stoltenberg referer Statoils anslag på 25 milliarder, slik han gjør. Dette er tall fra et møte i 2009 der vi også var.
Hauge sier flere ganger at Olje- og energidepartementet ikke etterprøver påstander og kostandsanslag som kommer fra oljeindustrien.
1041: Marius Holm: Jeg vil si det slik: Vi har klart å prøvefly raketten. Den viser seg å kunne fly, men den har ennå ikke vist at den kan fly til månen. Dette er svakheten med prosjektet, nemlig at man ikke har klart å oppskalere det man visste fra før – altså å gå fra å rense i liten skala til å rense i stor skala.
Påpeker at det er flere prosjekter flere steder i verden som er bygget på lavere kostand.
1040 Høringen starter etter pause
10:04: Abid Raja: Har man ikke nå oppnådd det motsatte av å gjøre teknologien tilgjengelig for verden. Når et rikt land som Norge sier at dette blir for dyrt, blir det vel som en advarsel for andre land?
Stoltenberg: Dette har allerede gitt gode ringvirkninger. Og jeg tror også at verden ser at det er klokt å stoppe før man gjør noe som ikke gir utvikling, bare Mongstad-spesifikke kostnader. Teknologiutvikling var vår visjon og det gjør vi.
0945: Stoltenberg (til spørsmål fra Karin Andersen (SV): Det viste seg at en del av de problemene Statoil hadde påpekt tidlig, gjorde at det ble dyrere enn man først la til grunn. Det var at det var lang avstand til lagringsreservoarene, lite CO2 å rense, bygging på et eksisterende anlegg, og ingen kommersiell avsetning for co2 (som foreksempel injeksjonsstøtte). Disse tingene ble mer negative for anlegget enn det vi trodde og håpet på i begynnelsen.
09: 40:Stoltenberg: (til spørsmål fra Helge Thorheim (Frp)) Jeg vil ikke kalle det ”å forfine teknologien”. Dette handler om å lage en teknologi som kan brukes mange steder – fra enkeltprosjekter i enkelt land til teknologi som kan brukes i mange prosjekter.
09: 32:Tetzschner: Jeg opplever at du er uenig med Riksrevisjonen. Det du sier er at avtalen med Statoil ikke kunne blitt bedre enn den ble?
Stoltenberg: Den er et resultat av en forhandling med et kommersielt selskap, der vår konklusjon var at man ikke kunne få til en vesentlig annerledes avtale, for Statoil må ta forretningsmessige hensyn. Likevel anbefalte vi avtalen. Det er noen ting som er viktigere enn forretningsmessig avkastning , og det er å bruke penger, 1,6 mrd kroner for teknologisenteret synes jeg er riktig bruk av penger.
09:31: Michael Tetzschner (H): Har du lest rapporten?
Stoltenberg: Jeg har i alle fall lest deler av den, og de vesentligste konklusjonene
0924: Abid Raja: Er du ikke litt skuffet over at vi ikke har fått til nasjonsdrømmen om månelandingen? Tar du ikke litt selvkritikk?
Stoltenberg: - Det vi har fått er et av verdens fremste teknologisentere.
Raja: - Du snakker hele tiden om teknologisenteret. Jeg vil vite om fullskala.
Stoltenberg: - Vi har fått til noe. Det er selvsagt en skuffelse at vi ikke fikk til renseanlegget. Det er ikke bra at den delen av prosjektet ikke ble gjennomført, men det var bra at vi stanset før vi brukte mye penger på den delen av prosjektet, sa Stoltenberg.
09:18:Abid Raja (V): Hvorfor ble ikke Stortinget informert om at statrådene Bård Vegar Solhjell og Ola Borten Moe begge mente at prosjektet burde skrinlegges før revidert budsjett i 2013?
Stoltenberg: Jeg har aldri vært med på at Stortinget bli informert om regeringens enkeltmedlemmers syn. Det var enighet i regjeringen om å gå videre.
09:13: Stoltenberg: I 2011 ble modellen endret for å redusere risiko til å være en treårig teknologikvalifiseringsprogram. Så anbefalte vi etter de tre årene å ikke gå videre. Kostnadene ville bli vesentlig større enn antatt. Det første anslaget var fem milliarder, nå var det på 25 milliarder. Utslippene er også lavere enn man trodde, og det er betydelig usikkerhet rundt raffinerivirksomhet i Norge og Europa.
09:05:Jens Stoltenberg: Satsingen vært riktig, gevinsten har vært større enn kostnaden. Fortsetter vi som i dag vil vi får en oppvarming på fire grader, det vil få dramatiske konsekvenser. Klimaendringene er allerede i gang.
Stoltenberg: En vesentlig årsak er utslipp fra industrianlegg og kraftverk, særlig kullkraftverk. Når et anlegg først er bygget skal det mye til for at det blir revet. Derfor må vi leve med dem i lang tid. Samtidig vet vi at det nettopp er fra større anlegg at karbonfangst og lagring kan brukes. Det er derfor det er så viktig. Uten omfattende bruk av denne teknologien, vil høyst sannsynlig ikke verden nå togradersmålet.
Stoltenberg understreker at målet med Mongstad var todelt, å utvikle teknologi, og og bygge et gasskraftverk som skulle bedre kraftsituasjonen i Hordaland, og blant annet sikre muligheter for elektrifinering av Gjøa.
09.00: Først ut er tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Han gikk raskt forbi pressen utenfor høringssalen og sa smilende at han er klar.
Stoltenberg: - Vi har nådd mange mål, men vi har ikke nådd alle målene vi satte oss, innledet Jens Stoltenberg sin redegjørelse.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Frederic Hauge fra Bellona, Marius Holm fra Zero, Petoro ved Gunnar Berge og tidligere styreleder Bente Rathe, Statoilsjef Helge Lund og ledelsen i Gassnova, Sintef og Miljødirektoratet, skal gjennom spørsmålsrunden til kontroll og konstitusjonskomiteen.
Liv Monica Stubholt og Øyvind Eriksen fra Aker har sagt nei til å delta i høring
Les også:
Slakter milliardsluket på Mongstad (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.