- Nå kan vi gå i gang med de store omleggingene, sier Fornyings- og administrasjonsminister Heide Grande Røys.
Hun har de siste fire årene hatt ansvaret for å dytte det offentlige ut på nett – slik at flest mulig tjenester kan bli som selvangivelsen. Besparelsene kan bli enorme, og livet enklere for folk med travle hverdager når alt kan gjøres fra sofakroken – uten kø på offentlige kontorer.
Les også: - Skatteetaten og Lånekassen har omsatt festtaler til handling
og: - En generasjon av sabotører
Hvor er tjenestene?
Men køen av nye slike tjenester har uteblitt de siste årene. Det har skuffet mange, som husker vyene til hennes forgjenger.
Fem år har gått siden Morten Meyer feide inn i departet han omdøpte til Moderniseringsdepartementet – med planene klare for hvordan Norge skulle bli selvbetjent og tilgjengelig på nett – på noen få måneder.
Men et år senere vant de rød-grønne valget, og Heidi grande Røys arvet visjonene og løftene.
- Da jeg kom inn her følte jeg at diskusjonen om tjenestene var løftet frem før forutsetningene for disse tjenestene, sier Grande Røys.
Fundamentet var ikke på plass, det manglet opplegg for universell tilgang, felles arkitektur, og særlig en felles løsning for elektronisk id.
- Jeg har blitt kritisert for lite fokus for tjenester. Men her ville man bygge loftet først. Vi har laget grunnmuren dette skal bygges på, sier hun.
Ingen flere unskyldninger
- Med grunnmuren på plass, betyr det at du forventer stor økning i antall tjenester på nett?
- Det tar jeg for gitt, sier hun.
Hun forteller at hun tidlig hadde møter med de ti største etatene og etterspurte nett-selvbetjening. Svaret hun fikk var en beskjed om at da måtte hun først ordne med sikker ID for brukerne.
- Nå skal ikke noen ha noe å skylde på lenger, sier hun.
Dette begrunner hun særlig med oppbyggingen av en felles offentlig elektroisk ID. Her benyttet man seg tidlig av pinkoder, men har i det siste lansert mer brukervennlige løsninger knyttet til sms. Disse mener Grande Røys er blitt bra nok for svært mange tjenester, og at flere burde vært lansert. Og til neste år skal nye løsninger på plass, som er sikre nok til å behandle sensitive helseopplysninger.
En del tjenster har kommet på nett i det siste, blant annet politiets mulighet for å anmelde enklere forbrytelser.
- Politiet sier allerde at de har så gode erf#229er at de vil bruke mye mer av dettte, sier Grande Røys.
Mangler tall
Et sentralt spørsmål fremover blir hvor stor del av kontakten med det offentlige som vil gjøres på nett.
- Det er umulig å si hva volumet blir. Jeg vil ha flest mulig til å legge dem ut tjenester og flest mulig til å bruke dem, sier Grande Røys.
Hun innrømmer samtidig at oversikten over it i staten kunne vært bedre. Det er i liten grad gjennomført undersøkelser av hva det offentlige bruker på it - og enda mindre kartlegging av hvilke tjenester som har størst innsp#229spotensiale hvis nettbasert selvbetjening blir innført.
- En del effekter er vanskelige å måle, skyter politisk rådgiver Jørund Leknes inn.
Har bygd muskler i fire år
Grande Røys understreker at det er de enkelte etatene som må fremme prosjekter og sørge for at de settes ut i live. Men hvis hun blir sittende lover Grande Røys å presse på for flere tjenester. Helt uten makt i så måte er hun ikke, understreker hun.
- Folk har sagt vi ikke har muskler, men de har ikke fulgt med i timen. Vi har brukt fire siste årene på å skaffe oss muskler, og nå skal alle store it-prosjekter skal innom her, sier hun.
Denne ordningen skal sørge for at alle store it-prosjekter oppfyller felles krav og føringer til blant annet standardisering. Det er svært viktig at ulike løsninger fungerer sammen.
- Tidligere har man gjort som man vil – nå må dette innom oss. Vi vil bruke muskelen vi har fått på investeringer, arkitektur, felleskomponeneter og grønn it, sier hun.
Grønn it er et av feltene hun ønsker å jobbe videre med, i samarbeid med it-branjen, for å komme frem til realistiske løsinger som så kan presses gjennom.
Exit etter fire år?
Spørsmålet er nå om Grande Røys får fortsette arbeidet. Flere medier har nevnt henne som et mulig offer for rokkeringer i regjeringen, blant annet fordi partiet hennes SV gikk noe tilbake. Dessuten kan departementet hennes kan bli omorganisert.
- Hvis jeg blir sittende i denne stolen har jeg rikelig med ambisjoner å fylle den med, understreker Grande Røys.
Hva skal til for å gjøre Norge smartere de neste fire årene - hvordan får vi mer ut av helsekroner og bedre offentlig tjenestetilbud? Si din mening i vårt forum!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.