Dagens duellanter:
- Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H)
- Erik Martiniussen, forfatter av boken ”Drivhuseffekten, klimapolitikken som forsvant”
Dagens duellspørsmål:Virker kvotehandel som klimatiltak?
Martiniussen: - Vi har kjøpt kvoter for to milliarder kroner. Jeg synes regjeringen burde være interessert i å undersøke om dette faktisk har fungert. Slik det fungerer i dag har kvotesystemene marginal klimaeffekt.
Astrup: - Når regjeringen bruker så mye penger på dette, og det er en strategi det er tverrpolitisk flertall for å ha, så må man også følge opp og se at pengene går dit de skal.
Martiniussen: - Betyr det at dere vil undersøke CDM-kjøpene?
Astrup: - Jeg er ikke i posisjon til å forplikte regjeringen, men jeg er enig i at regjeringen må sørge for å evaluere innsatsen med jevne mellomrom. Man må se om resultatene står i stil med det man har lagt inn.
Kontroversielle
Kjøp av CDM-kvoter (se faktaboks til høyre på siden) innebærer støtte til FN-godkjente klimaprosjekter i utviklingsland, men særlig støtte til store vind- og vannkraftprosjekter er kontroversielle. Kritikere hevder de ville blitt gjennomført uavhengig av klimastøtte. EU vurderer å slutte å kjøpe kvoter.
Astrup: - Svaret på om kvotesystemet fungerer som klimatiltak, er at «det kommer an på». Det finnes kvotesystemer med tak, EUs er et slikt ett, og kvotesystemer uten tak, som CDM. I EU senkes kvotetaket med 1,74 prosent hvert år. Så selv om kvoteprisen er lav, så går utslippene ned. Hvis systemet fortsetter uforandret fra 2020 til 2050, så vil det alene redusere utslippene med 70 prosent i EU. Det er ikke nok for å nå EUs mål, og det vil være nødvendig å senke taket raskere.
Martiniussen: - Men det er dessverre ikke sant at EUs kvotesystem har et tak, for det strømmer CDM-kvoter inn i det, og EU har overskudd på to milliarder kvoter.
EU konstaterer selv i en rapport at en stor del av overskuddet, som igjen fører til lav pris, kommer av slike CDM-kvoter.
- Må ikke snakke ned all handel
Astrup innrømmer at CDM-systemet har svakheter, men synes ikke at det er et godt nok svar på et spørsmål som gjelder klimakvoter generelt.
Astrup: - Flere og flere land ser nå til EU. Kina starter nå syv regionale kvotemarkeder. Det største i Guangdong dekker 400 millioner mennesker, og er nesten like stort som EUs. Mexico har startet nå, Canada og Quebeq jobber med å koble sammen sine systemer, Sør-Korea skal etablere et kvotesystem. Så det er viktig at vi må ikke bruker tiden på å snakke ned handel med kvoter som sådan, for det er en viktig prismekanisme.
Martiniussen: - Det ønsker ikke jeg heller.
Astrup: - I stedet for å snakke det ned så må vi se på hvordan vi skal forbedre systemene vi har.
DN:- Er det noe alternativ for Norge å slutte å kjøpe CDM-kvoter?
Astrup: - Det er klart at om Erik Martiniussen hadde rett, så måtte vi sluttet med dette i morgen. Han sier egentlig at samtlige av prosjektene, og det er mange, ville vært realisert uansett og at kvotene bare utgjør en ekstra profitt på toppen. Det du da egentlig sier er at hele FN-systemet som er bygget på addisjonalitetsprinsippet og at Veritas, og de andre verifiseringsbyråene som sjekker dette, er korrupte i praksis. Byråene slår fast at prosjektene trenger kvotene for å bli realisert. Det er vanskelig for meg å akseptere en påstand om at alle byråene tar feil.
Martiniussen avviser at han angriper byråene. Han viser til at prosjektrapportene ikke er utformet av de uavhengige byråene, men av de som har kvoter å selge. Byråene validerer bare at prosjektrapportene er utført i tråd med regelverket.
Martiniussen: - Jeg tror dere undervurderer hullene i CDM-systemet.
Utilkoblet vind
I boken «Drivhuseffekten, klimapolitikken som forsvant» viser Martiniussen til flere eksempler på prosjekter han mener aldri burde fått tillatelse til å selge kvoter. Et eksempel er vindkraftprosjekter i Kina som allerede er svært lønnsomme og dessuten omfattet av en feed-in-tariff etter modell fra Tyskland. Noen av vindkraftverkene som får selge kvoter var ikke koblet til strømnettet da Martiniussen oppsøkte prosjektene i Kina. Et tredje eksempel er sementfabrikker i Kina som får kvoter for energieffektivisering, som Martiniussen skriver at er pålagt fra kinesiske myndigheter og i tillegg økonomisk lønnsomme for de allerede solide sementselskapene i Kina.
Astrup: - Det sier det seg selv at det finnes eksempler på enkeltprosjekter som ikke burde vært godkjent. Det er investert for 300 milliarder dollar i uland gjennom CDM, og det i seg selv bidrar jo til å skape aktivitet innenfor sektorer hvor det er positivt
Stortingsrepresentanten mener dessuten at noen av eksemplene i boken er feil.
Astrup: - Der vi skiller lag er om systemet er så vidt dårlig at vi skal droppe å satse på det i det hele tatt, og det mener jeg det ikke er.
Norges mål om å bli karbonnøytralt innen 2030 er betinget av at det kommer på plass en ”global og ambisiøs” klimaavtale.
Martiniussen: - Dette er et latterlig lavt klimamål. Med dagens CDM-priser på fire kroner ville det kostet Norge mindre enn 200 millioner kroner å bli karbonnøytralt i morgen.
Tidligere dueller:
- Statoil-direktør Jon Arnt Jacobsen og oljeservicegründer Ståle Kyllingstad: Er det større risiko for overskridelser og forsinkelser ved å bygge offshoreinstallasjoner i utlandet enn i Norge? LES MER: - Kan ikke leve på luft og kjærlighet
- Energiminister Tord Lien og Zeros nestleder Kari Elisabeth Kaski : - Blir europeisk klima reddet av en større energiandel fra norsk gass? - Det går som en kule, for å si det mildt
LES OGSÅ:
«Du er dum hvis du ikke eier en bolig i Norge. Det er det som er holdningen»
Venter nedtur i boligmarkedet: - Dette er sunt, ønsket og naturlig
<b>- Det er ingen krise</b> <b>- Det er ingen krise</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.