- Jeg har tidligere advart mot farene ved storslått og politisert samarbeid. Den typen samarbeid involverer helt klart noen farer, blant annet politisk risiko når det gjelder forholdet mellom Russland og Norge. Det er også større finansiell risiko, men det kan jo være lurt å stille på møtet og se hva man forhandler om, sier Nupi-forsker Indra Øverland og leder for Energiprogrammet til DN Energi.
Nasjonaliseringsbølge
Russland har i det siste tiltvunget seg olje- og gassandeler som landet tidligere har gitt utenlandske selskaper. På Sakhalin-feltet måtte Shell og japanske partnere nylig gi fra seg store andeler.
- Trenden har vært negativ, det er ikke mange dagene siden vi fikk nok et eksempel da Russland slo ned på Totals Kharyaga-felt hvor Hydro er den andre store eieren. Det er en trend vi har sett over lengre tid. Samtidig er jo russisk olje og spesielt gass veldig attraktiv.
Truer seg inn
I likhet med Sakhalin-feltet, har russiske myndigheter først beskyldt feltets eiere for å bryte blant annet miljølover før krav om å at russiske selskaper skal få kjøpe seg inn på feltet. På Kharyaga-feltet krever det russiske selskapet Zarubezhneft 20 prosent av feltet.
- Er det fare for at russiske myndigheter snur også på Shtokman og presser Statoil ut?
- Det er mange problemer på Shtokman, men får man muligheten til å komme inn spørs det om man har råd til å holde seg ute. Det er vanskelig å si om trenden vi har sett i det siste vil fortsette eller om det er en oppstramming av gamle avtaler som ble inngått i den post-sovjetiske perioden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.