De siste dagene har to stortingspolitikere sagt fra seg toppverv i sine partier, mens en har tatt en pause fra vervene. Alle tre sakene knyttes til #metoo-kampanjen om seksuell trakassering og overgrep. Men på Stortinget er det kun egen sykdom eller en internasjonal toppjobb som er gyldig grunn til langvarig fravær.

– Utgangspunktet er at når du er valgt til Stortinget, har du plikt til å gjøre jobben i fire år, sier professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo.

Heller ikke lovbrudd som medfører kortvarig fengselsstraff, fører til at man mister plassen.

– De ordner det i praksis slik at de får sone i ferietiden. Skulle noen bli dømt til mer langvarig straff, vil soningen gå foran, men det har meg bekjent ikke skjedd i nyere tid, sier Smith.

Kan bli presset

Selv om en representant viser seg å ha svært alvorlige skjeletter i skapet, som velgerne ikke visste om da de ga politikeren tillit, er det altså umulig å angre på valget. Representanten kan heller ikke selv kreve seg fritatt.

– Dette er et dilemma. Men på Stortinget er de veldig opptatt av det synet som framkommer i Grunnloven, nemlig at dette er det fremste tillitsvervet i vårt demokrati. Der er det velgerne som bestemmer hvem de har tillit til, og det gjør de bare hvert fjerde år, sier Smith.

Han sier mange land har ordninger for at en parlamentariker kan trekke seg. Han påpeker at slike ordninger også medfører en fare for at en politiker kan bli presset ut på grunn av for eksempel politisk uenighet.

I Norge har blant andre tidligere Frp-formann Carl I. Hagen tatt til orde for at en representant som blir ekskludert eller melder seg ut av partiet, også skal miste plassen på Stortinget, påpeker Smith. Men det har det vært liten støtte til hittil.

Sikkerhetsventil?

Professoren, som er ekspert på statsrett, har likevel tenkt på spørsmålet om det også i Norge burde være mulig å miste plassen i den folkevalgte forsamlingen.

– Trenger vi en sikkerhetsventil? I så fall må vi ha tydelige kriterier, sier han.

– Selv om du har klådd på en dame på fest, kan du fortsatt ha stor troverdighet som forsvarspolitiker.

Likevel sier han altså at det kan være grunner til å revurdere dagens regler. Smith mener for eksempel at det strengt tatt ikke er hjemmel i Grunnloven for å frita Jens Stoltenberg fra stortingsvervet slik at han kunne bli generalsekretær i NATO, og at dette i framtiden burde reguleres bedre. Han viser også til striden som oppsto da Hagen ville frasi seg plassen sin for å få innpass i Nobelkomiteen.(Vilkår)

Stordalens tale til Norges maktelite
Vi tjener på å inkludere, var Peter Stordalens budskap til NHO konferansen 2018. Se hele hans ti minutter lange tale til Norges maktelite her.
11:27 Min
Publisert: