Duger partienes it-politikk til gjøre Norge til en fremgangsrik ikt-nasjon i fremtiden? Dagensit.no har spurt stortingspartiene om hva de mener er de viktigste it-politiske sakene.
Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen har gjort en vurdering av hva partiene sier de vil gjøre.
- Det første inntrykket av partienes it-svar er at alle er enig om at it er viktig. Det er ikke overraskende. Det spennende ligger i at det er lite spenst i det de sier. Det henger selvsagt sammen med at det er vanskelig å være konkrete om framtidens ikt-løsninger, sier hun.
Les hva partiene mener om it-politikk.
Har sett på it-Norge mot 2025
Skog Hansen er forskningsleder ved Fafo - Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning, og har jobbet med IKT og samfunnsutvikling. I samarbeid med Econ Pöyry, publiserte instituttet rapporten "Det norske IKT-samfunnet - scenarier mot 2025."
Rapporten belyser hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologien har endret store deler av samfunnet. Det konkluderes med at Norge ligger langt fremme i anvendelse av ikt, men at det er usikkert hvordan utviklingen går fremover.
Alle partier er opptatt av utbygging av infrastruktur. Det er naturlig, og mye av it-politikken har jo dreid seg om det.
- Det hadde vært ønskelig å ta ikt-politikken videre, sier Inger Lise Skog Hansen.
- Alle partier er opptatt av utbygging av infrastruktur. Det er naturlig, og mye av it-politikken har jo dreid seg om det, fortsetter hun.
Savner bidrag til innovasjon
Det er likevel tre områder forskeren savner i det partiene sier de vil satse på.
- For det første at flere er offensive på hvordan man skal stimulere til videre innovasjon i anvendelse av IKT. Norge ligger i dag langt fremme i anvendelse av ikt, men å beholde denne posisjonen krever videre innovasjon i organisering og samarbeid i så vel private som offentlige virksomheter, sier hun.
Ikke politikk, men strategier
Forskeren mener for øvrig det ikke trengs noen egen ikt-politikk; snarere ikt-strategier innenfor alle samfunnsområder.
IKT er en grunnleggende infrastruktur som gjennomsyrer hele samfunnet og former det på en helt annen måte enn før.
- Vi trenger en ikt-strategi som gjennomsyrer alle områder i samfunnet, skole, helse og næringsliv. Det var nettopp et hovedpoeng i vår rapport om ikt-utviklingen i Norge. Ikt er en grunnleggende infrastruktur som gjennomsyrer hele samfunnet og former det på en helt annen måte enn før, sier hun.
- Holder ikke med eget ikt-kapittel
Nettopp derfor mener Fafo-forskeren det må stimuleres til ikt-politikk på alle saksfelter fremfor å snakke om en egen ikt-politikk.
- Ikt skiller seg fra andre teknologier ved at den er både transformerende og integrerende. Det betyr at den endrer andre teknologier, men også sosiale prosesser og organisering, samtidig som den er skapt for interaksjon, sier hun og trekker frem et nyhetsaktuelt eksempel.
- Fildelingsdiskusjonen som vi har vært vitne til i det siste er jo egentlig kulturpolitikk. Ingen av partiene tar fullt inn over seg nettopp dette transformerende og integrerende elementet. Det er ikke nok med et eget ikt-kapittel i partiprogrammet eller krav om en egen ikt-minister, sier hun.
Hva med ikt i helsevesenet?
Utviklingen skjer så raskt, ifølge Skog Hansen, at det er etterslep mellom hva som er mulig å få til, og hva som faktisk skjer på den ene siden, og de juridiske og organisatoriske kjørereglene på den andre.
- Det mest markant eksemplet på slike kjøreregler er hvilke krav vi skal stille til personvern. Hva man velger her vil få store konsekvenser for hvilke muligheter i ikt som kan anvendes, for eksempel i helsevesenet. Dette er i liten grad berørt av partiene.
- Vi har en unik mulighet
Det som avgjør Norges framtidige posisjon som ikt-nasjon er beslutninger og valg på alle områder – i skolen, i helsevesenet og i det private næringslivet, mener Fafo-forskeren.
Samlet kan vi si at det mest interessant ikke er forskjellene mellom partiene, men mangelen på ikt-strategi i alle programmene.
- Vi har en unik mulighet fordi innovasjon i anvendelse av ikt fordrer et høykompetent samfunn hvor forskning og utvikling er prioritert. Ikke ikt-forskning, men forskning på omsorg – og anvendelse av ikt, forskning på skole – og utnyttelse av ikt, forskning på havbruk - og anvendelse av ikt.
Skog Hansen mener utfordringene ligger i å holde tritt og ta teknologien i bruk på nye områder. Men det skjer ikke av seg selv.
- Det krever et samfunn med rom for kreativitet og forskning, og det vil kreve både offentlig og privat satsning. Samlet kan vi si at det mest interessant ikke er forskjellene mellom partiene, men mangelen på ikt-strategi i alle programmene, sier hun.
Les hvordan partiene prioriterer:
<b>AP: Vil ha Trond Giske som ny it-minister</b>
Eks-SV-er er Høyres toppkandidat
SP:- Skal bli en kunnskapsnasjon med it
FrP: - Billigere velferd med it
KrF - Vil ha webtjenester overalt
Venstre: Vil sikre personvern og hindre sensur
SV: - Slipp offentlig data fri
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.