Økte subprime-tap kan få norske renter til å stige, ifølge kredittanalytiker Pål Ringholm.
Uroen i finansmarkedene er ikke over. Det vil komme nye runder og det vil ta tid før vi ser det endelige resultatet av krisen, mener Det internasjonale pengefondet IMF.
Les: Den første testen
Rentemøte i dag: Få rentebeskjeden først på DN.no klokken 14: 00 .
Eskalerer
Kredittanalytiker Pål Ringholm i First Securities er enig. Han mener at vi ennå bare har sett toppen av isfjellet med med subprime-trøbbel.
- Dette er ikke over ennå. Det vil eskalere. Det er subprime-lån på mellom 550 og 600 milliarder dollar som får høyere rente i løpet av halvannet år, sier han.
Problemet eskalerer nå fordi mange av lånene ble gitt med en "lurerente" de første to årene, som er tre-fire prosentpoeng lavere enn den renten som inntreffer de neste 28 årene.
Bølgen kommer
Han forklarer at det ble gitt veldig mye subprimelån fra 2006 til mars 2007, da det stoppet opp etter at man innså farene.
- Det skyldes dårlig kredittgivingspolicy, den skraleste noensinne. Det ble gitt veldig mange lån uten dokumentasjon, noe var ren svindel. Mange uten betalingsevne fikk boliglån på den tiden, sier Ringholm til DN.no.
Forkl#229en på at så mange har kastet seg på lån de ikke kan betjene er at ordningene er veldig ulike i USA og Norge. Norge er det verste stedet i verden å ikke betjene lån. Tar man opp 100 kroner i lån og må tvangsselge for 80, tar banken 80 og en selv står ansvarlig for 20 kroner. Sånn er det ikke i USA.
- I USA kan låntager søke om konkursbeskyttelse. Da får de kun en betalingsanmerkning, og de som har lån ut pengene må ta tapet. For mange har det vært en opsjon på den amerikanske drømmen, uten en finansiell nedside, sier han.
Lurerente
Den siste tiden har ikke heller ikke boligkjøperne fått hjelp av at boligprisene har økt.
- De som tok opp lånene tenkte de skulle refinansiere etter noen år, etter at prisene hadde steget.
Nye tall viser at markedet for subprime-lån har falt med 67 prosent på ett år. De utgjorde 20 prosent av volumet i 2006.
- Nå er det en reell kredittskvis i USA. Det er en virkelig tildragning, sier han.
I California gikk hver fjerde utlånskrone i 2006 til subprime-lån, som det er svært liten sannsynlighet for at vil bli betjent.
Tapene blir større
Årsaken til oppblomstringen av subprime-lån var at for eksempel utlån gjennom banken New Century ble distribuert av agenter, som solgte lånene videre over hele verden og alt ble lempet ut av balansen mens New Century tok en prosent margin. De var ikke engang registert som bank, og har ikke vært under regulering i det hele tatt. Utlånet til alternativ aid, som ligger kvalitetsmessig mellom prime og subprime, var også veldig stort i 2006. Også der er det mange som får høyere rente snart.
- Av den grunn er ikke katten ute av sekken ennå. Subprime er et problem, men de store andrehåndseffektene gjennom tap og mislighold kommer fremover. De reelle tapene kommer til å bli større, sier Ringholm.
Tvangssalgene av boliger i USA har steget dramatisk de siste månedene. I California økte de med 48 prosent fra juli til august, mend tvangssalgene i Florida steg med hele 77 prosent.
- Vi er fortsatt i en tidlig fase av tvangssalgene, og disse vil øke vesentlig framover, sier Ringholm.
Tidligere har det vært snakk om tap på 100 milliarder dollar. IMF snakker om tap på opptil 200 milliarder dollar, noe som tilsvarer 1,5 prosent av BNP.
- Men det er fortsatt lavere enn sparebankkrisen i slutten av åttitallet. Men det kommer flere dårlige nyheter, ifølge kredittanalytikeren.
Høyere renter
Dersom det blir mer uro kan det få effekter for norske låntagere.
Hvis innlåningskostnadene for banken øker permanent vil prisingen av lån til kunder måtte øke. Men stemingen i obligasjonsmarkedet for banker har lettet betydelig siden slutten av forrige uke så det gjenstår å se om dette skjer, ifølge Ringholm.
- Det er grunn til å anta at flere banker vil legge på et høyere påslag på nye lån og er litt avventende inntil markedet endelig roer seg. Skulle det komme mer uro eller den vedvarer kan vi også forvente at innskuddsrenten hos bankene blir løftet opp da dette er billig funding for bankene, sier analytikeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.