Stormen i internasjonale kredittmarkeder har ennå ikke lagt seg. Kredittkrisen har vist seg å bli langt mer langvarig enn først antatt. Fallet i det amerikanske boligmarkedet har vært dramatisk. Tapene for bankene er allerede gigantiske, og de fortsetter å vokse. Samtidig peker mange indikatorer i retning av at utsiktene i resten av den amerikanske økonomien heller ikke er så lyse.
Spørsmålet mange stiller seg er om en eventuell resesjon i USA kan påvirke den globale veksten negativt. Eller kan Kina og andre vekstlokomotiv motvirke en global nedkjøling?
I andre del av vår serie om de økonomiske utsiktene for 2008 har vi derfor gitt sjeføkonomene følgende spørsmål:
Hva er de største risikofaktorene for den økonomiske stabiliteten internasjonalt?
Dørum mener nye overraskelser i USA, med vedvarende mistillit i kredittmarkedene, fortsatt nedtur i boligmarkedet og påfølgende reduksjon av forbruket, er blant risikofaktorene i USA inneværende år. Spørsmålet er om en eventuell amerikansk resesjon vil smitte over til resten av verden.
Han tror også en feilslått nedbremsing av veksten i Kina kan true blant annet råvaremarkedene, noe som fort kan få innvirkning også her til lands.
- Er man superpessimist så legger man alt dette oppå hverandre. Nedkjøling i USA, smitte til Europa, sterkere kreditt-effekter i Europa, boligkorreksjon i europeiske land, en overreaksjon og hard landing i Kina. Det er ikke noe problem å lage et stygt bilde, sier Dørum.
Les mer:Tror på myk landing
- - At problemene i kredittmarkedene forverres og forlenges slik at boligmarkedene forverres. I en situasjon med høye energipriser vil dette gjøre den amerikanske forbrukeren svært utsatt.
- Den pågående krisen i verdens finansvesen kan forverres ytterligere og lede til en omfattende kredittskvis. Jeg tror sannsynligheten for det er liten. Derimot er det større fare for at vi i 2008 får en kombinasjon av svakere vekst i den vestlige verden og høyere inflasjon på grunn av fortsatt sterk vekst i fremvoksende økonomiers etterspørsel etter råvarer og energi, og økte arbeidskostnader i blant annet Kina. Det blir da vanskeligere for sentralbankene i de vestlige land å svare på svakere vekst med å sette renten kraftig ned, mener Juel.
- Først og fremst svakere vekst eller tilbakeslag i USA fordi et fall i boligprisene der fører til at husholdningene til slutt vil øke sp#229en og dermed redusere forbruket. Veksten er allerede svekket før sp#229en begynner å stige. Omslaget på kredittmarkedene har vært brutalt etter at det ble klart at tapene på lånene til de svakeste boliglånstakerne (subprime) kan bli meget store. Det øker lånekostnadene også til andre låntakere, både bedrifter og husholdninger, og tilgangen på kreditt er strammet inn for de mest risikoutsatte låntakerne.
- Svakere vekst i USA vil ganske sikkert føre til svakere vekst i Europa, og vi ser tegn allerede, både i EMU og i Storbritannia, konstaterer Andreassen.
- For veksten internasjonalt vil det viktigste likevel være om veksten i de fremvoksende økonomiene holder seg oppe, selv om de rike landene bremser. Kina strammer nå markert til i pengepolitikken, og kan komme til å stramme til for mye, uten at vi ser indikasjoner på det ennå. Veksten kan være noe dempet i andre fremvoksende økonomier, men den er fortsatt gledelig høy, og så langt ser vi ikke tegn på at de fremvoksende økonomiene bremser så mye som vanlig, gitt svakere vekst i de rike landene.
- Ellers er inflasjonen plagsomt høy i noen land, og ikke bare på grunn av økte mat- og energipriser. Sentralbankene kan derfor komme i en skvis, og særlig ECB vil være forsiktig med å kutte dersom inflasjonen er for høy. Økte mat- og energipriser kan også ramme veksten fordi kjøperne av slike varer kutter etterspørselen etter andre varer og tjenester mer enn selgerne (som Norge og Midt-Østen) øker sin pengebruk.
- Internasjonalt regner jeg det som overveiende sannsynlig at USA er på vei inn i en resesjon. Bakgrunnen er tallene vi har fått for sysselsetting, arbeidsmarked, indikatorene for industrien og hvordan husholdningene trekker seg tilbake. Og over det hele finanssektorens problemer, sier Mork.
- Er det kreditturoen som smitter over i resten av økonomien?
- Jeg tror ikke det er så enkelt som det. Dersom jeg skal male med riktig bred pensel vil jeg si at vi har hatt en overdreven optimismebølge på 90-tallet som egentlig aldri har gitt seg. Nesten uansett hva som har skjedd har den gitt folk inntrykk av at de kan ture frem og at det alltid er nye måter å tjene masse penger på, og dermed mulighet til å bruke masse penger. På grunn av dette har vi fått innovasjoner som subprime, CDO-er, CDS-er og hele dette alfabetet, slik at husholdningene stadig har kunnet refinansiere og finne nye finansieringsmåter og spare langt mindre enn de tidligere har gjort.
- Er forbrukerne er presset inn i et hjørne nå?
- Det er vanskelig å vite om vi får den store korreksjonen nå, eller om vi får en liten korreksjon og går videre på den samme rekken som tidligere, sier Mork.
Les i morgen:
Tidligere publisert: