I et brev til begge partiers ledere i Kongressen retter USAs finansminister Jack Lew en skarp advarsel til politikerne om hva som kan skje dersom det amerikanske gjeldstaket ikke heves innen midten av oktober.
- USA kan umiddelbart miste tilgangen til kontanter, skriver Lew i brevet som ble sendt mandag.
USA nådde gjeldstaket på 16.669 milliarder dollar i mai i år etter at politikerne i Kongressen ikke klarte å komme til enighet om å løfte det. Siden den tid har Det amerikanske finansdepartementet brukt «ekstraordinære tiltak» for å klare å overholde landets gjeldsforpliktelser. Noe som blant annet har ført til at delstater og lokale myndigheter har vært forhindret fra å ta opp nye lån gjennom verdipapirer som departementet utsteder.
Tømmer kassen
I midten av oktober er imidlertid kassen tom. Da vil effekten av de ekstraordinære tiltakene være uttømt og det vil ifølge Lew bare være igjen rundt 50 milliarder dollar i statskassen.
- En kontantbeholdning på 50 milliarder dollar vil ikke være tilstrekkelig til å dekke nettokostnadene over en lengre periode. Og, på enkelte dager, vil nettokostnadene kunne overstige denne kontantbeholdningen, skriver Lew.
Resultatet kan bli at landet kan stå i fare for å misligholde statsgjelden - og at nasjonens kredittverdighet blir nedgradert. Lew gjentar derfor oppfordringen fra mai i år om å godkjenne en økning av gjeldstaket i god tid før staten går tom for penger.
I brevet forsøker han seg også på noe som nesten ligner voksenopplæring for politikerne.
- Å utvide mandatet til å låne øker ikke myndighetenes forbruk; det gjør det bare mulig for Finansdepartementet å betale for kostnader som Kongressen allerede har godkjent. Å beskytte USAs tilllit og kredittverdighet er et ansvar for Kongressen fordi det bare er Kongressen som kan utvide nasjonens mandat til å låne penger, skriver Lew i brevet.
Uttalelsen er utvilsomt myntet på republikanerne i Kongressen, som i de siste periodene har brukt gjeldstaket for å forsøke å presse frem kutt i offentlig pengebruk.
Et politisk våpen
Det amerikanske gjeldstaket er en overlevning fra nasjonens yngre dager. Frem til for rundt hundre år siden måtte Kongressen godkjenne hvert eneste obligasjonslån som Finansdepartementet la ut for salg i markedet.
Mellom 1917 og 1941 begynte imidlertid politikerne å godkjenne flere lån om gangen og etter hvert utviklet ordningen seg til at Kongressen vedtok en øvre grense for hvor stor statsgjeld USA til enhver tid kan ha.
Siden den tid har gjeldstaket blitt et politisk våpen for partiet som til enhver tid ikke har sittet med makten i Det hvite hus.
Selv om taket kan sees på som en disiplinerende faktor, er det strengt tatt overflødig. Kongressen sitter til enhver tid med makten over hvor mye penger den amerikanske staten skal bruke, inkludert hvor mye den skal låne, siden budsjettet må godkjennes av nettopp politikerne i Kongressen.
Slik ordningen med gjeldstaket fungerer i dag, kan politikerne teoretisk sett vedta at USA skal gå med budsjettunderskudd, men samtidig hindre staten i å finansiere underskuddet ved å nekte å heve gjeldstaket.
Fullstendig fastlåst
Etter hvert som amerikansk politikk har blitt mer og mer polarisert har politikerne gått lengre og lengre i å bruke taket som politisk virkemiddel. Sommeren 2011 var USA bare dager unna å stå uten mulighet for å overholde sine gjeldsforpliktelser.
Republikanerne har de siste årene brukt gjeldstaket som en brekkstang for å presse frem kutt i fremtidige budsjetter. Målet er å redusere den offentlige pengebruken og på den måten redusere nasjonens gjeldsbyrde.
Resultatet av dragkampen sommeren 2011 ble at USA for første gang i historien mistet toppratingen hos et av de tre store kredittvurderingsbyråene. Nasjonen hadde da bare vært dager unna å misligholde gjelden.
Den gangen ble løsningen at politikerne ble enige om en hel rekke skatteøkninger og budsjettkutt som automatisk ville inntreffe ved inngangen til 2013. Målet var å bli enige før den tid, men det klarte de aldri.
Selv om politikerne like før nyttår ifjor ble enige om å videreføre mange av skattelettelsene fra George W. Bush' regjeringstid, ble flere andre beslutninger om kutt i de fremtidige budsjettene utsatt. Til slutt ble løsningen å la de automatiske budsjettkuttene tre i kraft.
1. mars i år startet den gradvise innøfringen av budsjettkuttene for 85,4 milliarder dollar i inneværende budsjettår, som varer frem til slutten av september.
LES OGSÅ:
Obama vil gjøre byttehandel med skattekutt
I dag går fristen går ut: 750.000 jobber kan ryke
Ny gjeldsfrist for USA: 19. mai
USA står igjen ved stupet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.