Oljeprisens kraftige svingninger det seneste året, fra toppen på 150 dollar fatet ifjor sommer til under 40 dollar tidligere i år til drøyt 60 dollar fatet nå, har for alvor synliggjort behovet for å sikre seg mot de store utslagene i råvareprisene.
Selskaper med høy råvareeksponering, fond med store porteføljer og private investorer ser alle et stadig økende krav om å minimere tapene eller øke gevinstene når volatiliteten er som verst.
Det har Nordea Markets skjønt, og økte satsningen på råvaretrading ifjor etter å ha vært i markedet siden 2003.
Åtte personer håndterer Nordeas kunder, både trading og salg, for å mette den stadig større etterspørselen etter direkte eksponering mot råvarer.
- Veksten er helt eksepsjonell. Jeg er hellig overbevist om at dette er en risikoklasse som folk ennå ikke har sett, og investorene har ennå ikke skjønt hvilken risiko man har i forhold til råvarer, sier salgsansvarlig Peter Løvaas i Nordea i Oslo.
Lettere for den vanlige investoren
Avdelingen retter seg stort sett mot firmaer som ønsker å sikre seg mot svingninger i råvareprisene, institusjonelle investorer og pensjonsfond som investerer i råvarer som en porteføljeforbedring.
Og for spekulanter som har nok penger til å handle, mener Løvaas at fordelene er mange.
- Man får en direkte eksponering mot realøkonomien, sier han.
Han peker på at når man kjøper aksjer, kjøper man ofte selskapet - i tillegg til en stor eksponering mot en råvare som er viktig i produksjonen.
- Da er spørsmålet om man vil ha alt som ligger i selskapet; ledelsen, gjelden og valutaeksponering, pluss hvordan de har sikret sin eksponering mot denne råvaren, eller om man rett og slett bare vil ha eksponeringen rett mot råvaren, sier han.
- For den vanlige investoren er det lettere, legger han til.
Les om forvalter Peter Warrens syn på aksjehandel og råvarehandel her: - Kan gi rene nitroglycerin-effekten
Rent spill
Prisdannelsen i råvaremarkedet er basert på det fundamentale, det vil si tilbud og etterspørsel globalt.
- Dette er fysiske ting, og det blir et rent spill på tilbud og etterspørsel. Man kan ikke snu seg rundt og bare finne litt mer gull, eller plante om åkeren hvis etterspørselen etter hvete, sukker eller korn øker, sier han.
Det gjør det dessuten lettere for investoren å avgjøre hvilken vei man tror prisen på en råvare skal gå.
- Man kan sette seg ned og se på hvor mye som blir produsert av en råvare og hvor mye av den som blir brukt, og så gjøre seg opp en mening. Alle mennesker har tilgang til denne informasjonen, sier han.
Skipseierne først ute
For selskaper som er eksponert mot råvarer kan man sikre seg mot store svingninger i prisene ved å handle i dette markedet.
- Skipseierne var blant de første som begynte med dette, gjennom for eksempel å sikre prisene på drivstoff på skipene deres. Nå har mange andre selskaper virkelig fått øynene opp for å sikre seg mot denne risikoen, på lik linje med valuta- og renterisiko.
Råvarer handles på tre måter. Den ene måten er på børs, der man kan ta fysisk levering av råvaren hvis det er ønskelig. Den andre måten er "over the counter"-handel, som er den finansielle tradingen som handles via kredittlinjer som banken gir deg.
Den tredje måten er å kjøpe indekser eller såkalte ETFer (exchange traded fund) og ETCer (exchange traded commodities) som er mer tilrettelagt for privatkunder.
Krever volum
I tillegg har man hedgefond som sitter med ren spekulasjon.
- For privatpersoner krever det volum å handle direkte i råvarer på børs. Man kan ikke bare kjøpe noen fat med olje, og for mange er kanskje da det eneste alternativet å kjøpe for eksempel StatoilHydro. Alternativet da er å kjøpe ETFer eller ETCer, sier han.
Skal man for eksempel kjøpe olje må man minimum kjøpe 1.000 fat. Med dagens oljepris tilsvarer der rundt 65.000 dollar, eller rundt 420.000 kroner. Man trenger imidlertid ikke å stille hele summen, men man får gjerne en kredittlinje av banken eller stiller med en viss margin av verdien på det man kjøper.
Høyere volatilitet
- Er det mer risiko knyttet til å handle i råvarer fremfor aksjer?
- Man får høyere volatilitet. Men hvor stor risikoen er kommer an på belåningen, og hvor stor posisjon man har. I tillegg har man en liten valutarisiko, som for eksempel når oljeprisen stiger og dollaren går ned, samtidig som at kronen stiger. Handler man i norske kroner blir ikke nettoeffekten like stor, sier han.
- Hvor stor er risikoen for fysisk levering på døren?
- Den finnes ikke. Futureskontrakter har risiko for fysisk leveranse, men med disse kontraktene ruller man enten til neste måneds kontrakt, eller den stenges av oss før forfallsdato. Vi handler i det man kaller "future look alikes". Så lenge man ikke handler direkte på børsene får man aldri fysisk levering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.