Reykjavik: En Wake up call eller bare helt forferdelig?
Islendingene beskriver finanskrisen som rammer dem veldig ulikt. Den eldre generasjonen mener at dette er verre for de yngre, som tar velferd og luksus for gitt.
SE OGSÅ:
Hvordan opplever du situasjonen?
- Jeg er redd, det er helt forferdelig. Alle er veldig sjokkerte, redde for hva som kan skje og for å miste jobbene sine. I tillegg er det et problem for mange unge, som har tatt billige lån i utenlandsk valuta. De vil bli gjeldsslaver og kanskje ikke klare å betale tilbake lånet. Nå tror jeg alle bare venter for å se hvordan myndighetene skal fikse det.
Hvordan merker du den økonomiske situasjonen "på kroppen"?
- Vi er plutselig i en situasjon der man ikke er like fri som før, noe man jo alltid har tatt som en selvfølge. Det er i praksis ikke mulig å reise ut herfra nå. På grunn av krisen får man kun vekslet 35.000 islandske kroner (cirka 1900 norske kroner) til utenlandsk valuta. Ingen vet jo hva den islandske kronen er verdt, så vi er på en måte "stuck" her på Island. For å få lov til å veksle til utenlandsk valuta, må du vise en flybillett først. Har man ikke det, sitter man fast her. Jeg skulle egentlig ha reist utenlands nå, men kan ikke på grunn av situasjonen.
Hva kutter du ned på først?
- Alle kutter ned på luksusgjenstander, og det gjør jeg også. Man prøver vel å ikke gå ut for å spise, ikke gå på byen eller steder som koster penger. Ellers blir det jo klær folk kutter ned på, noe som svir for folk som meg, som driver egen klesbutikk.
Hvordan merkes det i butikken?
- Det er mange turister som handler her, fordi det er så billig for dem. Men ellers har vi faktisk ikke merket krisen så veldig godt her i butikken, jeg tror ikke den har slått inn ennå.
Hva tror du om fremtiden?
- Veldig usikker, jeg aner ikke hva som kommer til å skje. Folk lukker øynene og håper at noen skal komme og fikse problemene. Mange høyt utdannede folk som jobbet i bankene har nå fått sparken, og man frykter at de skal flytte ut av landet for å ta jobb andre steder. Det er et stort problem for Island dersom vi mister så mye menneskelig kapital og høyt utdannet arbeidskraft. Dominoeffekten av dette er veldig skummel. Jeg tror alle venter bare på at det skal skje - at ting skal klappe sammen i praksis.
Hvordan opplever du situasjonen?
- Forferdelig. Det er en sjokkerende situasjon, og jeg tror alle bare håper at man finner en vei ut av det. Samtidig må man se fremover. I alle kriser kommer det også nye muligheter.
Hvordan merker du den økonomiske situasjonen "på kroppen"?
- Alle må evaluere måten de lever på. Jeg tror dette er en fin måte for folk å lære seg å leve mer sparsommelig. Venner og familier må hjelpe hverandre og stå sammen.
Hva kutter du ned på først?
- All luksus. Man må sortere forbruket sitt, og holde seg til det nødvendigste. Se i garderoben sin og kanskje få en aha-opplevelse med at man faktisk har mer klær enn man behov for og til og med mange plagg som aldri har blitt brukt før. Menneskeheten har beveget seg langt vekk fra sine kjerneverdier og det som egentlig betyr noe. Jeg tror derfor at vår generasjon har litt godt av dette.
Hva frykter du mest?
- Jeg er ikke redd. Jeg tror mennesker alltid finner nye veier å leve på, og tilpasser seg. Kanskje får vi lykkeligere liv fremover og finner ut at vi ikke behøver være med på denne store forbruksfesten. Jeg tror situasjonen vi har nå er langt verre å takle for yngre folk. Selv er jeg 63 år gammel, faren min ble født i en låve, og besteforeldrene mine levde under svært enkle kår. Jeg har ikke blitt oppdratt i all denne luksusen og har aldri heller tatt det for gitt. Det er troligere vanskeligere å takle for unge folk som har vokst opp i en urealistiske drøm av forbruk og luksus.
Hvordan merkes det i butikken?
- Vi har merket at våre islandske kunder ikke kommer så ofte som de pleier. Det er mye roligere nå, og vi merker en betraktelig nedgang i salgstall de siste tre ukene.
Hva tror du om fremtiden?
- Fremtiden er lys om vi går frem forsiktig og ikke bygger opp en ny urealistisk drøm.
Hvordan opplever du situasjonen?
- Forferdelig. Folk stoler ikke på noen lenger. Det har oppstått et stort og alvorlig tillitsproblem mellom folk og myndigheter her på Island. Samtidig holder familier og venner godt sammen og støtter hverandre. Det er en fin ting å se.
Hvordan merker du den økonomiske situasjonen "på kroppen"?
- Her i butikken har vi merket det godt på salget. Vi selger fremdeles lett varer opp til 100.000 islandske kroner (cirka 5500 norske kroner), men så kommer det et stort gap som ikke er så lett å selge før vi kommer opp mot prisen for Rolex som starter på 600.000-700.000 islandske kroner. Rolex selger ekstremt godt nå og spesielt i prisklassen 1.-1.5 millioner.
Hva kutter du ned på først?
- Jeg så dette komme, og begynte å kutte ned allerede for et år siden. Vi skulle pusse opp butikken her, men la det på is. Jeg har i tillegg kuttet ned på reklame, og butikkpersonell. Jeg er her så mye jeg kan selv, og får støtte fra familien. Sønnen min som bor i Sveits har kommet hjem hit for å hjelpe meg i butikken.
Hva frykter du mest?
- Jeg frykter mye. Jeg er redd myndighetene reagerte for sent på krisen, og at det er for sent å slåss tilbake mot britene. De har virkelig skadet oss mye nå. Vi er også livredde for at barna og barnebarna våre må lide og betale gjelden fra den grådigheten vår generasjon har bedrevet.
Hvordan har du merket det i butikken?
- Folk tror den islandske kronen vil miste sin verdi totalt, slik det skjedde i Tyskland etter første verdenskrig. Derfor kjøper folk ting med konstant verdi som de kan ta med til utlandet og selge. Rolex er av den grunn svært attraktivt nå, folk stoler på det klassiske klokkemerket. Vi har ikke noe gullmarked på Island, og derfor er Rolex det mest håndfaste og trygge man kan investere i nå. Man får ikke vekslet til seg utenlandsk valuta, men en Rolex kan man alltid selge i utlandet.
Hva tror du om fremtiden?
- Mange familier har mistet alt, og vi får en stor utfordring med å bygge opp tilliten til myndighetene igjen. Franklin D. Roosevelt sa: ”It takes a long time to bring the past up to the present.” Vi må derfor se fremover og bygge et nytt Island på andre verdier enn den ville forbruks-og luksuskulturen som førte til dette.
Hvordan opplever du situasjonen?
- Jeg føler både lettelse, og at dette er forferdelig grusomt. Mange familier har gått konkurs og mistet alt. Samtidig er dette et lite ”wake up-call”. Det islandske folk har sovet. Alle har skyld, alle har lukket øynene og tatt del i dette. Situasjonen er frustrerende og avslappende på samme tid. Alle vil nok måtte ta noe økonomisk tap, men så tror jeg man vil lære seg å verdsette viktigere ting og andre verdier mer fremover.
Hvordan merker du den økonomiske situasjonen "på kroppen"?
- Vi har plutselig fått restriksjoner, man kan for eksempel ikke reise til utlandet. Jeg føler meg litt låst. Jeg var i Berlin da krisen inntraff for fult, og kunne plutselig ikke bruke visa-kortet mitt. Det var en uvanlig følelse. Samtidig unngikk jeg vel en masse unødvendige kjøp.
Hva kutter du ned på først?
- Vi har gått gjennom alt, og sparer inn der det er mulig.
Hva frykter du mest?
- Jeg er ikke redd. Jeg er optimist og tror det vil komme gode ting ut av krisen til slutt.
Hva tror du om galleriet fremover?
- Det er en usikker fremtid, og jeg er redd vi må stenge galleriet fordi vi ikke har råd til å betale husleien her. Samtidig håper jeg folk vil kjøpe mer kunst. Kunst forblir, mens aksjer forsvinner. Utenlandske turister er glade, nå har de endelig råd til å kjøpe ting her på Island, mens vi som er herfra omtrent må ta med øl ut, om vi skal ut på byen.
Hva tror du om fremtiden?
- Jeg tror og håper vi vil lære av dette. At vi vil gå litt saktere gjennom ”the door of happiness”.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.