I lang tid har de lærde strides om hva som er den beste løpsteknikken. For mange har spørsmålet i hovedsak handlet om hvorvidt du bør lande på forfoten eller ikke.

Men nå har det dukket opp en annen teori om hva som kan være hovedgrunnen til at smerte oppstår under løping.

- Vi har lenge hatt stort fokus på ankelen og vært opptatt av pronasjon og hva slags sko du bør ha. Men vi klarer ikke se sammenheng mellom løpsrelaterte skader og ankelstilling. Nå vet vi at hoften er viktigere enn ankelen, sier gründer og daglig leder Ola Høva i Studio Fysio i Oslo.

Han er utdannet fysioterapeut og idrettsviter fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og Norges Idrettshøgskole (NIH).

Fra kjelleren på Lindeberg i lokalene til Studio Fysio tilbyr han nå videoanalyse av løpsteknikk.

- Vi har forskning som viser at hofte kan linkes tett opp mot løpsrelaterte skader. Flere nyere studier viser at pronasjon i ankel og ankelstilling ikke har noen sammengheng. Det er i hovedsak dette som har snudd oppfatningen, sier Høva.

Blant annet viser en samlestudie fra 2009 ingen klar relasjon mellom «unormal» fotstilling og løpsskader. Forskerne skriver at en stor og voksende mengde litteratur derimot tyder på at redusert hoftestabilitet fører til økt belastning ved løping.

Løpere som overpronerer kan likevel ha smerter, understreker Høva.

Fire vanlige «feil»

Det er flere ulike bevegelsesmønstre som vi vet er belastende for kroppen og som kan føre til smerter og skader, forklarer Høva:

  • Kollapseren klarer ikke å holde bekkenet stabilt
  • Catwalk-løperen eller «vingleren» slenger ett eller begge bena over midtlinjen, lik modeller på en catwalk. Et smalt løpesteg kan linkes til blant annet løperkne.
  • Overstrideren tar for lange steg.
  • Sofaløpere får ikke dratt frasparket ut ordentlig, det ser ut som om de «sitter» når de løper.

I Norge er det flest overstridere og kollapsere, ifølge Høva. Men ingen av kategoriene er unike.

Konsekvensene av «feil» løping er flere.

- Alle de fire bevegelsesmønstrene er vanlige, men svært mange tar for lange steg og lander foran kroppens tyngdepunkt. Dette fører til at det går tregere å løpe, samt at belastningen som virker på kroppen kan føre til smerter og skader, forklarer han.

Fremre knesmerter er den vanligste løpsrelaterte skaden. Deretter følger smerter i legg, ankel, akilles og fot.

Les også: Disse løperne blir oftest skadet

Smerter i hofte, bekken og rygg er også vanlig, ifølge fysioterapeuten.

- Som regel ser vi sammenheng mellom smerter og bevegelsesmønstre. Det er sjelden sammenheng mellom hvordan folk føler seg når de løper og hvordan det ser ut, sier Høva.

Filmer løpesteget

I likhet med Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi) tilbyr han løpsanalyse med video.

Kunder som kommer bes om å ta av seg på overkroppen, før de tar steget opp på tredemøllen. Slik får Høva raskt en helhetlig oversikt over hvordan kunden bruker kroppen. Det er da lett å avdekke om bekken og rygg er stabile når kunden løper.

- Det er hoften som er det mest interessante. Den ser vi veldig fint bakfra og det er derfor vi filmer i bar overkropp, forklarer han.

Dersom bekkenet faller ned på motsatt side av beinet som du står på, vil ryggen følge etter i en svak bue.

- Det er dette som kalles en kollaps. Mange som løper slik har ofte vondt i rygg, hofte eller kne, sier Høva.

SE VIDEO:
 

Dette er de vanligste løpefeilene
Fysioterapeut Ola Høva viser hvordan du bør løpe og hva som er en dårlig løpeteknikk.
03:18
Publisert:
 

- For enkelt

Fysioterapeut og prestasjonsfremmer Arild Solheim ved Bergen Idrettsklinikk understreker at det er flere ulike faktorer som fører til belastningsskader i forbindelse med løping.

Han mener det blir for enkelt å si at hoften er det viktigste å se på for å avdekke årsak til skader.

- Det er veldig mange faktorer som spiller inn, alt fra fotstilling til knær som faller innover. En plattfot, buet fot eller "normal" fot vil gi tre ulike utgangspunkt for hvordan foten og kroppen lander på underlaget - og hvordan kreftene forplanter seg videre opp, sier han.

Hva slags aktiviteter du har bedrevet tidligere, vil også være av betydning.

- Er du vant til å trene ballett eller gå på skøyter og skal begynne å trene til et halvmaraton, vil belastningen håndteres helt annerledes av kroppen enn for en som er vant til å spille fotball eller har drevet med løpsaktiviteter, sier Solheim.

Les også: Bli en raskere løper dnPlus

Kom i ultraform på tolv uker  


Se DNtv:

Han fant ingen behagelige løpesko. Derfor foretrekker Andreas Nymo å springe barbeint:

Andreas Nymo løper på bare føtter
På joggetur rundt Sognsvann forteller han om teknikken og hvorfor han liker å trene slik.
02:14
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.