Norge mistet Island da vi havnet i Kalmarunionen på 1300-tallet. Nå ser det ut til at norske EU-motstandere ønsker at vi skal kjøpe øya tilbake, for å unngå at de drøyt 300.000 innbyggerne søker nødhavn i Den europeiske union.
Det vil være ekte solidaritet, fremholder Heming Olaussen, lederen i Nei til EU, hvis Norge gir islendingene lån som er store nok til å nedbetale statsgjelden (den er for øyeblikket ti ganger Islands bnp) - og dessuten kjøpe tilbake kontrollen over fiskeriflåten.
Dette vil koste oss «formidable beløp», innrømmer Olaussen, men Norge har råd.
Sp-leder Liv Signe Navarsete er på samme spor. Hun vil tilby islendingene valutasamarbeid. «Ingen skal bli tvunget inn i EU og innføre euro av økonomisk nød,» sier Navarsete.
Det er uklart om Navarsetes generøse tilbud bare omfatter islendingene, eller om hun er villig til å tappe oljefondet (eller øke skattene i Norge) for å redde land som Kroatia, Serbia, Ukraina og Tyrkia unna EU. Det er også uvisst om hun vil la milliardene rulle i Olaussens formidable tempo.
Island skal holde nyvalg 25. april. Ti dager før dette skal en parlamentarisk kommisjon legge frem en utredning om et mulig medlemskap.
EUs utvidelseskommissær, finske Olli Rehn, skal være innstilt på en hurtigbehandling av en eventuell islandsk søknad frem mot medlemskap i 2011.
EU-debatten vil prege valgkampen.
Det er grunn til å støtte Island økonomisk, noe Norge allerede har gjort sammen med andre nordiske land. Det kan hende det er riktig å bruke mer.
Men det er ingen grunn til at vi skal bruke store pengebeløp på å påvirke den politiske prosessen i et av våre naboland. I dette tilfellet vil det handle om å støtte EU-motstander og finansminister Steingrímur Sigfússon mot statsminister og EU-tilhenger Johanna Sigurdardottir. Det er gjort mye politisk dumt på Island de siste årene, men det er gjort av demokratisk valgte regjeringer. Det er heller ikke utsikt til noen svart nød.
Hvis vi, som en av verdens stadig søkkrike nasjoner, skal bidra med store midler for lindre effekten av den internasjonale krisen, bør vi se andre steder. Vi bør først og fremst se mot de rundt 100 millioner av klodens mennesker som det siste året har sklidd ned i lutfattigdom.
Olaussens og Navarsetes generøse tilbud fremstår mest som hjelp til selvhjelp. En islandsk søknad om EU-medlemskap vil utløse en Europa-debatt i Norge. Den debatten vil ikke Senterpartiet og Nei til EU ha.
Kommende helg deltar finansminister Kristin Halvorsen på det nye rødgrønne regjeringspartiets tiårsjubileum i Reykjavik. Hun bør gi kollega Sigfússon klar beskjed om hva Norge vil gjøre, og - i dette tilfellet - hva vi helt sikkert ikke vil gjøre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.