Tirsdag denne uken strømmet det folk til fra hele landet for å høre akademias digitalmisjonærer preke på seminar i Oslo. Nærmere bestemt de som mener en revolusjon innen høyere utdanning er nært forestående. Det handlet om mooc. Begrepet er like greit å merke seg med en gang: Massive Open Online Courses, mooc. Det dreier seg om gratis kurs innen høyere utdanning som foregår på internett. I motsetning til tradisjonell fjernundervisning er de laget på en sånn måte at de takler massive antall studenter på en gang. Teknologien er avansert, og studentene kan lære gjennom ulike former for spill, online forelesninger og chattegrupper, og de kan gjerne teste seg selv underveis ved hjelp av quizer. På verdensbasis har antall mooc vokst eksponentielt det siste året, og hvert eneste sekund melder det seg en person på den voksende globale massen av cyber-studenter.
Universitetslærere fra nord til sør skjelver i sine krittflekkete cordbukser. At en grad ved et Ivy-league universitet i Amerika har kostet 250.000 kroner i året har tross alt bidratt til at en god del talentfulle nordmenn har holdt seg hjemme. Men hva hvis studentene etterhvert kan ta en hel grad online? Det ligger ikke nødvendigvis langt frem i tid heller. Ifølge New York Times planlegger velrenommerte Georgia Institute of Technology å tilby en ikt-master i sin helhet på nett fra januar 2014, til en syvdel av ordinær pris.
Det hele startet for alvor i 2011. Da opprettet to Stanfordprofessorer et gratis online-kurs i kunstig intelligens (AI). Tilbudet vakte enorm interesse. 160.000 studenter fra over hele verden meldte seg på. 23.000 fullførte. Noen måneder senere sa en av professorene opp jobben ved Ivy-League-universitetet for å starte «Udacity», et gratis online universitet som tar mål av seg til å revolusjonere den tradisjonelle klasseromsmodellen. Sammen med online universitetet Coursera er Udacity ledd i en utvikling med potensial til å ryste elfenbenstårnene i sine grunnvoller. Investorer, derimot, er begeistret. Coursera har for eksempel ifølge magasinet Economist skaffet til veie 65 millioner dollar i venture kapital. Det til tross for at inntjeningsmodellene foreløpig er på eksperimentstadiet. Coursera, som samarbeider med 83 universiteter og har flere enn 4 millioner studenter, har begynt å ta betalt for utstedelse av kursbevis. Udacity satser på samarbeid med private selskaper med tanke på rekruttering, noen selger online teknologi til universiteter, og atter andre er reklamefinansiert.
NTNU-kurset «Teknologiutvikling og samfunnsendring» ble lansert som Norges første mooc i begynnelsen av måneden. Det er gratis og åpent for alle, og etter bare en ukes tid kunne kursutvikler Arne Krokan notere 525 deltagere. Omtrent samtidig så «mooc-bevegelsen» internasjonalt sin første profilerte avhopper. Sosiologiprofessor ved Princeton universitet, Mitchell Duneier, opplevde sitt livs rush som mooc-stjerne da online-kurset hans sommeren 2012 nådde ut til 40.000 studenter i 113 land. «I løpet av tre uker hadde jeg fått mer feedback på mine ideer enn jeg hadde fått i løpet av hele karrieren som universitetslærer», skrev Duneier ifjor, ifølge University World News. Men da Coursera ville lisensiere kurset og tilby det til andre universiteter sa han nei. Han var redd modellen vil bidra til kutt i støtten til statlige universiteter.
Foreløpig hviler de nye store aktørene som utløser investorkroner tungt på akademiske prestisjemiljøer bygget opp over titalls og hundrevis av år, og kursene fungerer som supplement. Hverken kvalitet eller verdien av ansikt til ansikt undervisning vil gå helt av moten med det første. Men den nye teknologien vil utvilsomt gi muligheter for spredning og deling av akademisk kunnskap som vi bare har sett begynnelsen av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.