– Dette er en kosetur de luxe. En helt snøskredtrygg tur, sier Espen Nordahl mens han trasker oppover Stormheimfjellet (1181 meter over havet) utenfor Tromsø. 

Brisen stryker langs det spisse hvite landskapet og i bakgrunnen, på andre siden av fjorden, stikker Lyngens spisse tinder til værs mot solen. Der borte på Store Jægervasstind, Jiehkkevárri og Istinden er våtsnøskred dagens største skredproblem. Men her på Stormheimfjellet trenger ikke turfølget bekymre seg for den hvite fare.

– Så lenge du velger rett linje kan du ikke bli tatt av snøskred her. Allerede på kartet ser du at dette fjellet har en trygg rute, sier Nordahl. 

Årsaken til hans utsagn er ganske enkelt at dersom helningen ikke er bratt nok, kan ikke snø skli ut som et skred. Fordi det ikke finnes noen dokumentasjon på at skred løsner i naturlig terreng slakere enn 30 grader, er skredekspertene enige om at du nesten alltid er trygg for skred når du holder deg unna terreng brattere enn 30 grader. Er det slakere enn dette må snøforholdene være ekstraordinære for at et skred skal løse ut.

Les også: – Jeg lå der nede i mørket og visste at når Amanda våkner har hun ingen pappa

Fjellvant

For 18 år siden kunne Nordahls fjelliv fått en brå slutt. På vei opp mot Styrmannen på Kvaløya utløste hans turfølge et 800 meter bredt snøskred. Det tok 15 minutter før Nordahl fikk gravd opp sin beste venn. Der og da bestemte han seg for aldri igjen å oppleve noe lignende. 

Siden har han tilbragt det meste av sin fritid i fjellene og er nå prosjektleder ved kompetansesenteret for snøskred ved UiT Norges arktiske universitet. Der forskes det på den menneskelige faktor i skredsituasjoner, med visjon om at ingen skal omkomme i snøskred. 

Han har gitt ut guidebok om toppturer i Troms og er smertelig klar over at hans fylke er overrepresentert på statistikken over skredrelaterte dødsfall. Ofte ringer telefonen med forespørsler om hvor det er trygt å gå på tur. Samtalene med bekymrede mødre gjør sterkest inntrykk og førte til ideen om å lage en guidebok for dem som ønsker minst mulig risiko på toppturen.

Trygge tips

Denne høsten ga skibladet Fri Flyt ut boken «Trygge toppturer» med detaljerte turbeskrivelser til omtrent 100 turer i norske fjell. Nordahl er en av forfatterne og har som mål at boken skal øke folks bevissthet om hvordan terrenget påvirker snøskred.

– Vi ønsker å forebygge ulykker, ved å gi helt konkrete tips til hvor og hvordan nyfrelste toppturentusiaster kan finne trygt terreng. Mange av dem som har begynt med toppturer de siste årene har ikke noe ønske om å drive med ekstremsport eller bli eksperter på snøskred. De lurer på hvor de kan gå på tur uten å utsette seg for fare. Med denne boken ønsker vi å gi dem et godt verktøy for å finne turer hvor de ikke kan bli tatt av skred, sier ansvarlig redaktør i Fri Flyt, Erlend Sande.

Fort god

Mange av telefonsamtalene til Nordahl fører til skiturer på Stormheimfjellet. Selv føler Nordahl at hans generasjon gradvis lærte fjellene å kjenne. Nå opplever han at folk ikke lenger har tid til å gå de nødvendige stegene. Folk uten bratt erfaring skal opp på eksponerte topper så fort som mulig og stoler blindt på de andre i turfølget når viktige avgjørelser om ferdsel tas. Alle skal bli god på kortest mulig tid. Nordahl er selv glad i å kjøre bratt på ski, men bare på de rette dagene.

– Skredvurdering er basalt enkelt, men samtidig så komplisert. Det handler om å velge når du gjør hva. Kanskje er snøen stabil 360 av 365 dager. Når det er solid snø i bunn med upåvirket snø oppå kan du kjøre nesten hvor du vil. Da er risikoen så lav at jeg er villig til å ta den.

Bratt dragning

De fleste toppturer har passasjer hvor det kan gå skred. Så også på Stormheimfjellet. Nordahl legger bevisst sporet utenfor løsne- og utløpsområde til eventuelle skred. 

På den måten utelukker han sannsynligheten for at et skred treffer ham ovenfra eller at han blir dratt med av et skred som løsner under ham. Er han uoppmerksom kan han likevel havne i skredterreng. Den største utfordringen er å kjenne igjen skredfarlig terreng for så å bruke kunnskapen når situasjonen krever det. 

Fra toppen av Stormheimfjellet kjenner Nordahl en dragning mot Lyngens spisse tinder på andre siden av fjorden. En sjelden gang blir han revet med og velger en annen linje ned fra fjellet enn planlagt. Det går som regel bra, men ofte angrer han. Skikjøringsrusen er en utfordring også for han. Hvor nær han var en ulykke får han aldri svaret på.

– Det er viktig å være fornuftig og bevisst hele veien, men det er ikke så lett. Det er gøy å kjøre bratt på ski og jeg forstår de som synes turer som dette er kjedelig.

Tanken på datteren holdt ham i live
Under snømassene var det tanken på datteren som holdt Thomas T. Kleiven i live. Skredet etterlot ham i en dødsfelle.
00:55
Publisert:

Hva skal til for at ingen dør i snøskred denne sesongen?

 Vi spurte fem personer med spesialkompetanse innen ski, skred og snø.

Mads Gilbert.
Mads Gilbert. (Foto: Thomas Kleiven)

Mads Gilbert (69)

Professor i akuttmedisin og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Folk må forstå forskjellen på terreng som er livsfarlig og brukbart bratt. Skredet er lunefullt og vil alltid lure deg. Den fineste kjøringen ligger i terreng mindre bratt enn 30 grader. Du må alltid spørre deg selv før turen: Er jeg villig til å dø i dag? Det vil alltid være din turplanlegging, dine veivalg og din respekt for skred-risiko som forebygger at du og dine turkamerater tas. Alle som ferdes i vinterfjellet må gjøre kloke vurderinger, trygge veivalg og forstå hvor farlig snøras er.

Kjetil Brattlien.
Kjetil Brattlien. (Foto: Thomas Kleiven)

Kjetil Brattlien (52)

Seniorspesialist i skredavdelingen til Norges geotekniske institutt som har gitt ut bøkene ”Snøskred – livsviktig kunnskap” og ”Den lille snøskredboken”

– Løsningen er ikke flere skredkurs og nytt skredutstyr. Løsningen er å velge turer i tryggere terreng. Folk må finne glede i mindre farlig terreng og de må stille seg spørsmålet ”Hva ville skjedd hvis jeg ikke kom hjem fra tur i dag?”. Skredene kan tilgi feilene i årevis, men før eller senere viser naturen sin lunefullhet. Boken mi «Snøskred – livsviktig kunnskap» forteller historier om hvordan snøskred endrer folks liv for alltid. Fortellingene til de etterlatte rører og motiverer til å velge bort høy risiko. Hvis kompiser oppmuntrer hverandre til turer som gjør at man kommer trygt hjem vil det ikke skje ulykker i vinter.

Markus Landrø.
Markus Landrø. (Foto: Thomas Kleiven)

Markus Landrø (45)

Tindevegleder og leder av observatørkorpset i snøskredvarslingen til Norges vassdrags- og energidirektorat

– Da må ingen bo skredutsatt eller ferdes i skredterreng. Siden dette ikke kommer til å skje er det best om vi gjør så godt vi kan med den kunnskapen og de verktøyene vi har til disposisjon. I tillegg vil det hjelpe stort dersom vi får en gunstig snødekkeoppbygning og tilfeldighetene er på vår side.

Nils Faarlund.
Nils Faarlund. (Foto: Thomas Kleiven)

Nils Faarlund (79)

Tindevegleder, sivilingeniør og grunnlegger av Norges Høgfjellsskole i 1967

– Ferd etter evne! I hellinger i le med tørr, lagdelt snø som er brattere enn et norsk hustak, kan du løse ut et dødelig flakskred. Den som ikke tar inn over seg dette faktum, deltar i en lek med døden som har mye til felles med russisk rulett. Dersom du ikke kan la være å oppsøke lesidenes fristende, stuegulvglatte snøoverflate, venter det deg mye skiglede under 30 graders steilhet! Den som vil vise sine suverene skiferdigheter i garantert skredsikker snø, anbefales å kjøre bratt på mangfoldet av sider av fjellet uten ”snøproblem”. NVE gir deg svar på dine spørsmål på varsom.no.

Erlend Sande.
Erlend Sande. (Foto: Thomas Kleiven)

Erlend Sande (44)

Ansvarlig redaktør i skimagasinet Fri Flyt

– Det er stort fokus på dette i skimiljøet, og mange er dyktige. Men for at ingen skal omkomme denne vinteren, tror jeg vi må være enda mer skjerpet og bruke den kunnskapen som finnes bedre. Skredvarselet må brukes, og vi må være mer oppmerksomme på faretegn. Ved usikre forhold, må vi velge helt trygge turer. Før turer i brattere terreng, må vi vurdere forholdene nøye. Vi må passe på hverandre og trene på å bruke kameratredningsutstyr, slik at vi kan gjøre en effektiv redning når noen har gjort feil. Jeg ønsker meg også en vinter uten vedvarende svake lag i snødekket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.