Skimakeren Endre Hals peker på en rød strek som har ført til mengder av hodebry mens formler, skigrafikk og et arsenal av geometriske figurer lyser opp fra tre dataskjermer foran ham.

– Den linjen her er det vanskeligste jeg noen gang har jobbet med, sier Hals inneklemt på sitt bitte lille kontor på en gård utenfor Oppdal. 

Bak strekene skjuler det seg et komplisert regneark med flere tusen regnestykker som Hals har brukt fem år på utvikle. Ved hjelp av noen tastetrykk regner datamaskinen ut hvordan skiens geometri bør se ut for å gi skikjøreren best mulig skiopplevelser. Når enter-tasten trykkes for siste gang sendes 3500 fresekoder til den gamle låven på andre siden av tunet. Nå kan den moderne skiproduksjonen begynne.

Her er Endre Hals' matematiske skisser for geometrien i den perfekte ski.  
Her er Endre Hals' matematiske skisser for geometrien i den perfekte ski.  

Meningen med livet

I tradisjonell skiproduksjon bestemmer skimerkene seg for hva de mener er den beste skien og bestiller det antall ski de tror de kan selge fra fabrikk. Fra en ny skimodell påtenkes til den står klar i butikk kan det gå flere år. 

Da Hals startet sin produksjon var det dette systemet han ønsket til livs. Han så for seg en skiproduksjon uten mellomledd hvor kundene handler direkte fra fabrikk, med muligheter for å gjøre individuelle justeringer underveis i prosessen. Dette ville gjøre slutt på overskuddsproduksjon og bane vei for uendelig mange muligheter for skienes konstruksjon og utseende. 

Underveis i prosessen har Hals målt flere tusen skipar i forbindelse med skitestene til magasinet Fri Flyt. Dette har gitt ham en enorm database med nøyaktige geometriske mål av de fleste ski på markedet. Igjen sitter han med førstehånds kunnskap om hva som fungerer bra og dårlig på snø. Denne kunnskapen er grunnlaget for formlene som i løpet av en eneste dag blir til en ny skimodell i fabrikken utenfor Oppdal.

– Å skape er fellesnevneren for alt som driver oss som mennesker, men jeg har nok fått dobbel dose. Å bygge ting er den store gleden i livet mitt. Alt jeg noensinne har lært som menneske bruker jeg i denne jobben, sier Hals, som er utdannet industridesigner.

Regnestykkene som ved hjelp av grunnleggende geometri kommer frem til hvordan skiene skal se ut, er avgjørende for hvor stor skiglede kundene opplever.

– Skigeometri har kommet dit at folk ikke lenger ser forskjell på ulike ski, men for oss som har gravd oss dypt ned i materien er det fremdeles veldig mye å ta tak i, sier Hals. 

I begynnelsen lagde han kun unike ski som var tilpasset bestillingen til hver enkelt kunde under navnet «Prog», men den prosessen ble økonomisk for uforutsigbar når fabrikken fikk flere ansatte. For å unngå at flere lønninger ble betalt med MasterCard har han nå fått full fart i skimerket «EVI» hvor hvert par ikke er definert etter ønskene til spesifikke kunder, men lages på fastsatte mål. Nå tilbyr han 30 ulike Evi-modeller i totalt cirka 100 ulike varianter. Bare fantasien setter grenser for hvor ofte nye skimodeller kan lanseres.

Skipsykologi

– Å si at en ski er universalt bedre enn en annen ski er ikke mulig. Det vil oppleves individuelt og handler mye om psykologi. For oss er det skikjørerens opplevelse på snø som er målestokken, sier Hals som ser at folk i større grad enn før koser seg med skikjøpet. 

De knytter bånd til skiene og det hele handler mer om en følelse enn hva som svinger best eller glir raskest. Likevel mener Hals at han kommer stadig nærmere den perfekte ski. Altså en ski som gjør det skikjøreren vil den skal gjøre på flest mulig typer snøforhold. For å komme dit må flest mulig av skiens variabler passe til personen som skal bruke skien.

– Å lage ski er som å lage mat. Oppskriften er de matematiske formlene bak skiens geometri, råvarene er materialene og kokkeleringen består i hvordan det hele settes sammen. Alle ledd må være gode hvis skien skal bli bra, sier Hals.

Les også:

Slik lages skiene

1. Skiens geometri

På skolen slet Endre Hals i mattetimen, men når han skjønte hvor viktig matematikken er i skiproduksjon økte regneferdighetene raskt. I fem år jobbet han med regnearket som ved hjelp av flere tusen regnestykker anbefaler skigeometri som skal passe perfekt til hver enkelt kunde. Lengde, radius, monteringspunkt, midjebredde og fasong er noen av målene som regnes ut. Skal skien fungere optimalt må skiens interne forhold passe sammen. De må være tilpasset kundens kjørestil, snøtype og bruksmønster.
På skolen slet Endre Hals i mattetimen, men når han skjønte hvor viktig matematikken er i skiproduksjon økte regneferdighetene raskt. I fem år jobbet han med regnearket som ved hjelp av flere tusen regnestykker anbefaler skigeometri som skal passe perfekt til hver enkelt kunde. Lengde, radius, monteringspunkt, midjebredde og fasong er noen av målene som regnes ut. Skal skien fungere optimalt må skiens interne forhold passe sammen. De må være tilpasset kundens kjørestil, snøtype og bruksmønster. (Foto: Thomas Kleiven)

2. Kjernearbeid

Dette treverket blir til skiens kjerne. Før treverket høvles fint blir det presset sammen til en stor blokk. Ulike skityper har ulike kjerner og det prøves stadig ut nye materialer. I likhet med skiens grafikk og komposittmateriale er også kjernene laget innenfor låvens fire vegger. For å lette prosessen har skimakerne utviklet begreper om ”Ski Flex Index” som sier noe om skiens stivhet. Tidligere var slik stivhet vanskelig å forklare, men med de nye begrepene er stivheten i ulike deler av skien tallfestet og lettere å forholde seg til.
Dette treverket blir til skiens kjerne. Før treverket høvles fint blir det presset sammen til en stor blokk. Ulike skityper har ulike kjerner og det prøves stadig ut nye materialer. I likhet med skiens grafikk og komposittmateriale er også kjernene laget innenfor låvens fire vegger. For å lette prosessen har skimakerne utviklet begreper om ”Ski Flex Index” som sier noe om skiens stivhet. Tidligere var slik stivhet vanskelig å forklare, men med de nye begrepene er stivheten i ulike deler av skien tallfestet og lettere å forholde seg til. (Foto: Thomas Kleiven)

3. Sages til

Fra datamaskinen sendes 3500 digitale fresekoder til fresemaskinen som sager riktig fasong på kjernene. Da Hals inntok fjøset i 2007 var dette den første maskinen han flyttet inn. 40 år tidligere var hestene bundet fast i dette rommet. – Målet er ikke å lage så mange ski som mulig, men at alle ski vi lager havner på snø i løpet av vinteren. Selv om vi er en produserende bedrift ønsker vi å ta på oss en ansvar for den dritten vi sender ut i verden, sier Endre Hals.
Fra datamaskinen sendes 3500 digitale fresekoder til fresemaskinen som sager riktig fasong på kjernene. Da Hals inntok fjøset i 2007 var dette den første maskinen han flyttet inn. 40 år tidligere var hestene bundet fast i dette rommet. – Målet er ikke å lage så mange ski som mulig, men at alle ski vi lager havner på snø i løpet av vinteren. Selv om vi er en produserende bedrift ønsker vi å ta på oss en ansvar for den dritten vi sender ut i verden, sier Endre Hals. (Foto: Thomas Kleiven)

4. Knivpirk

Etter fresemaskinen har skjært ut sålen jobber skimakeren videre for hånd med den bitte lille kniven. Slike små Olfablad er et av skimakerens viktigste redskaper. I løpet av en sesong går det med flere tusen knivblad. Målet er at enhver ski som lages på fabrikken også skal kunne repareres på fabrikken. På den måten håper hals at Evi-skiene skal kunne vare evig.
Etter fresemaskinen har skjært ut sålen jobber skimakeren videre for hånd med den bitte lille kniven. Slike små Olfablad er et av skimakerens viktigste redskaper. I løpet av en sesong går det med flere tusen knivblad. Målet er at enhver ski som lages på fabrikken også skal kunne repareres på fabrikken. På den måten håper hals at Evi-skiene skal kunne vare evig. (Foto: Thomas Kleiven)

5. Kvasse kanter

Stålkanten sandblåses og formes før den legges på sålen som er plassert i en ”kassett”. Denne ”kassetten” kan sies å være et skall eller en form som hele skien bygges i. Et viktig prinsipp i fabrikken er å unngå overproduksjon fordi hver ski som lages allerede er bestilt av en kunde via internett. Spesialtilpassede ski koster opp til 16 000 kroner, mens de rimeligste skiene koster 8000 kroner.
Stålkanten sandblåses og formes før den legges på sålen som er plassert i en ”kassett”. Denne ”kassetten” kan sies å være et skall eller en form som hele skien bygges i. Et viktig prinsipp i fabrikken er å unngå overproduksjon fordi hver ski som lages allerede er bestilt av en kunde via internett. Spesialtilpassede ski koster opp til 16 000 kroner, mens de rimeligste skiene koster 8000 kroner. (Foto: Thomas Kleiven)

6. Trekjerner

Den ferdige kjernen legges inn i ”kassetten”. Alt bygges hele tiden som en sandwich hvor komponentene limes lagvis oppå hverandre. Mellom sålen og kjernen ligger det et lag med komposittmaterialet karbonfiber. – Hvis du skal ha en bil vet du om du vil ha en suv, pickup eller stasjonsvogn, men det er andre verdier enn dette som avgjør om det er en bra bil, og slik er det også med ski. Jeg jobber mest med sekundærverdiene, sier Hals.
Den ferdige kjernen legges inn i ”kassetten”. Alt bygges hele tiden som en sandwich hvor komponentene limes lagvis oppå hverandre. Mellom sålen og kjernen ligger det et lag med komposittmaterialet karbonfiber. – Hvis du skal ha en bil vet du om du vil ha en suv, pickup eller stasjonsvogn, men det er andre verdier enn dette som avgjør om det er en bra bil, og slik er det også med ski. Jeg jobber mest med sekundærverdiene, sier Hals. (Foto: Thomas Kleiven)

7. Grafikk legges på

Etter at skien har fått enda et lag med komposittmateriale påføres grafikken. Denne skien heter ”Allemannsretten” og bilde på skien er hentet fra fjellet Soksi i Jotunheimen. – I dag er alpin skikjøring for de fleste en opplevelse som kan sammenlignes mer med kunst enn idrett. Det er ingen som tar tiden på deg i bunnen av bakken, men det betyr ikke at fartsegenskaper ikke er viktig. Fart er også kultur, sier Endre Hals.
Etter at skien har fått enda et lag med komposittmateriale påføres grafikken. Denne skien heter ”Allemannsretten” og bilde på skien er hentet fra fjellet Soksi i Jotunheimen. – I dag er alpin skikjøring for de fleste en opplevelse som kan sammenlignes mer med kunst enn idrett. Det er ingen som tar tiden på deg i bunnen av bakken, men det betyr ikke at fartsegenskaper ikke er viktig. Fart er også kultur, sier Endre Hals. (Foto: Thomas Kleiven)

8. Formes i pressen

Hele ”kassetten” legges inn i pressen hvor skiene får sitt ønskelige spenn mens limet herder. Skimaker John Løkkhaug er ansatt ved skifabrikken og stiller pressen inn etter hvilken form de aktuelle skiene skal ha. I likhet med resten av produksjonen kan også presseprosessen når som helst justeres ved behov. Skimodellene kan justeres underveis i sesongen uten at former og verktøy må byttes ut.
Hele ”kassetten” legges inn i pressen hvor skiene får sitt ønskelige spenn mens limet herder. Skimaker John Løkkhaug er ansatt ved skifabrikken og stiller pressen inn etter hvilken form de aktuelle skiene skal ha. I likhet med resten av produksjonen kan også presseprosessen når som helst justeres ved behov. Skimodellene kan justeres underveis i sesongen uten at former og verktøy må byttes ut. (Foto: Thomas Kleiven)

9. Sages ut

Når skiene er ferdig sammenpresset sages de ut av ”kassetten”. Alt er nå limt sammen og det slites ut et sagblad pr skipar som sages ut. Omsetningen i fabrikken er tredoblet i forhold til i fjor, men overskuddet investeres alltid i nytt utstyr. Til sammen har Ende Hals solgt cirka 1000 par ski fra fabrikken over en tiårs periode. – Vi sliter alltid, men vi sliter mindre og mindre, sier Hals.
Når skiene er ferdig sammenpresset sages de ut av ”kassetten”. Alt er nå limt sammen og det slites ut et sagblad pr skipar som sages ut. Omsetningen i fabrikken er tredoblet i forhold til i fjor, men overskuddet investeres alltid i nytt utstyr. Til sammen har Ende Hals solgt cirka 1000 par ski fra fabrikken over en tiårs periode. – Vi sliter alltid, men vi sliter mindre og mindre, sier Hals. (Foto: Thomas Kleiven)

10. Etterarbeid

Sideveggen på hver ski må til slutt slipes for å få riktig vinkel. Det samme må stålkanten. I tillegg kommer såleslip, veggmetting og polering. – Dette er ikke som t-skjorte-trykking. Vi driver med noe lang mer. Det handler om å lage en fabrikk, etablere produksjon og skape arbeidsplasser, sier Endre Hals.
Sideveggen på hver ski må til slutt slipes for å få riktig vinkel. Det samme må stålkanten. I tillegg kommer såleslip, veggmetting og polering. – Dette er ikke som t-skjorte-trykking. Vi driver med noe lang mer. Det handler om å lage en fabrikk, etablere produksjon og skape arbeidsplasser, sier Endre Hals. (Foto: Thomas Kleiven)

Nytt skifellesskap

Skimerkene SGN, Moonlight, Stereo og Åsnes tar del i samarbeidsprosjektet Det Norske Skiutvalg, hvor ambisjonen er å fremme ski utviklet i Norge.

– Tidlig på 1900-tallet var norske ski de mest respekterte i hele verden. Vi skal tilbake dit, men da må alle aktører jobbe sammen, sier Jens-Martin Johnsrud fra Stereo Skis.

Vis alle stillinger

Rundt 1940 eksisterte det cirka 80 skifabrikker i Norge og i toppårene ble det laget mer enn 650 000 par norske langrennsski. I kjølvannet av 70-tallets glassfiberrevolusjonen forsvant de fleste fabrikkene. Det Norske Skiutvalg ønsker å bygge videre på denne stolte skitradisjonen, selv om de fleste av deres produkter retter seg mot topptur og frikjøring.

– Vi står overfor en eksplosjon i fjellet. Det har vært en jevn økning i interesse, men denne sesongen kommer det virkelig til å smelle. Før var det frikjørere som gikk topptur. Nå er det 60-åringer som husker norske ski fra barndommen og gjerne vil ha norske ski selv, sier Asbjørn Eggebø Næss som er profesjonell skikjører og medeier i skimerket SGN. Ifølge Det Norske Skiutvalg står norske skimerker for 2 % av skisalget i Norge. I år regner SGN med å selge 1000 par mens Stereo har tredoblet innsalget og satser på 800 solgte par. Målet er å ta 5 % markedsandel i Norge.

– Norske skimerker har tidligere slåss om smuler. Gjennom Det Norske Skiutvalg har vi utviklet et miljø for skiproduksjon og kan fokusere på å ta markedsandeler fra store internasjonale merker. Istedenfor å streve med de samme problemene hver for oss står vi sammen og unner hverandre å tjene penger. Skal vi vokse ut over landegrensene må vi først lykkes hjemme, sier Næss. Brorparten av produksjonen til de fire skimerkene er flyttet til samme fabrikk i Sverige og konkret består samarbeidet i felles markedsføring, demoer, messeopptredener og innsalg til butikker. Endre Hals har ikke ønsket å ta del i prosjektet fordi han ikke ønsker at sin egen produksjon, som er basert på produksjon etter behov, skal settes i sammenheng med aktører som får laget ski på andres fabrikker etter tradisjonell modell. Han mener forskjellene er for store til at et samarbeid vil fungere. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.