Under en kald og tåkete himmel glir lange storslalåmski lynkjapt i bratte heng. Samtidig trasker Bodil Moss sakte, men sikkert i motsatt retning. Med feller under skiene har ungdomsskolerektoren kommet til Varingskollen alpinanlegg i Nittedal for å gå oppover.

– Kan dere gå på andre siden av nedfarten, roper en av alpinistene som mener Moss kommer farlig nær de røde portene.

– Nei, nå har vi fått beskjed om å gå her, sier 57-åringen og traver videre.

Tidlig topptur

Forrige uke skrev Dagens Næringsliv om økende interesse for å gå opp Wyllerløypa i Oslo med randonee-ski. Med lite natursnø mange steder har alpinbakker med kunstsnø tiltrukket seg randoneeutøvere, som det stadig blir flere av.

Mens Oslo Vinterpark mener aktiviteten er potensielt farlig og helst ønsker at ingen går opp deres bakker, har Varingskollen inntatt motsatt standpunkt.

– Det er ingen tvil om at randoneeaktiviteten bare øker. Å si nei til dem, er som å si nei til snowboard i bakken eller skøyting på langrennsski. Det går ikke. Vi vil ikke forby, men tilrettelegge, sier styreleder i Varingskollen Alpinsenter, Truls Klokkerud. 

Han opplever at interessen for randonee har økt betydelig den siste tiden. De ivrigste kommer klokken fem om morgenen for å rekke en tur før jobb. Pågangen er så stor at alpinanlegget har sett seg nødt til å sette den uorganiserte aktiviteten i system.

Dyr snø

Som første norske alpinanlegg har Varingskollen derfor lansert egen randonee-nettside med informasjon om hvor og når folk kan gå opp preparerte nedfarter. Forrige helg hang de også opp store informasjonsskilt. Neste skritt er å kreve betaling fra randonistene.

– Dette er et randoneeparadis og har vært en skjult hemmelighet, sier styreleder i Varingskollen Alpinsenter, Truls Klokkerud, som har investert i store skilt som viser hvor det er tillatt å gå opp nedfarten.
– Dette er et randoneeparadis og har vært en skjult hemmelighet, sier styreleder i Varingskollen Alpinsenter, Truls Klokkerud, som har investert i store skilt som viser hvor det er tillatt å gå opp nedfarten. (Foto: Thomas Kleiven)

– Det koster oss 35.000 kroner per døgn å drifte snøkanonene og i løpet av en sesong bruker vi halvannen million kroner på å produsere kunstsnø. Da blir det feil at bare én brukergruppe skal betale. Det er klart randonistene skal betale, sier Klokkerud som planlegger å innføre et betalingssystem i løpet av sesongen. 

Alpinanlegget ser for seg en pris på 1000 kroner for årskort og 100 kroner for dagskort for dem som tar seg til toppen av bakken for egen maskin.

Må få «svært sjelden» tillatelse

Hvis planene om å ta betalt skal gjennomføres, må alpinanlegget involvere kommunen. Høyesterett har slått fast at nedfarter i alpinanlegg regnes som utmark og at folk derfor kan ferdes fritt i dem. Men anleggene har lov til å regulere gjennom ordens- og sikkerhetsregler.

– Dette er relativ enkel jus, men mange misforstår. Alpinanlegg omfattes både av friluftsloven og plan- og bygningsloven. Anleggseierne må ha tillatelse fra kommunen for å kreve avgift for ferdsel i utmark. De kan ta betalt for bruk av heisen, men ikke for å være i bakken, sier jurist Marianne Reusch som har skrevet doktorgrad om allemannsretten. 

Hun presiserer at anleggseierne ikke kan innføre en slik avgift på egen hånd og viser til problemstillingen knyttet til betaling for bruk av langrennsløyper.

De kan ta betalt for bruk av heisen, men ikke for å være i bakken
Marianne Reusch, jurist som har skrevet doktorgrad i allemannsretten

– Hvis det skal innføres en avgift må kommunen gi en spesiell tillatelse, men det skjer svært sjeldent. Gjennomføres krav om betaling uten tillatelse fra kommunen, blir det en ulovlig betalingsordning, sier Reusch.

Likevel akter alpinanlegget i Nittedal å kreve betaling.

– Så lenge det er vi som produserer snøen, mener vi at vi har lov å ta betalt. Betalingsdiskusjonen er i stadig utvikling. Hvis folk ikke betaler er det ikke mulig å drifte anlegg som dette og jeg er overbevist om at randofolket heller vil bidra til å bevare tilbudet enn at det forsvinner, sier Truls Klokkerud. 

Han er åpen for å finne alternative betalingsløsninger, hvis deres plan viser seg å være lovstridig. 

Frykter uklart ansvar

– På generelt grunnlag kan det ikke kreves betaling fra randoneeutøvere som ferdes oppover i nedfartene. Det koster imidlertid å tilrettelegge egne traseer for å ivareta sikkerheten. På denne bakgrunn bør brukerne av et slikt tilbud være med og dekke utgifter til merking, preparering og produksjon av snø, sier Felix Reimers fra advokatfirmaet Grette. 

Han har fått i oppgave av Alpinanleggenes Landsforening (ALF) å se nærmere på problemstillinger knyttet til randoneeaktivitet i alpinanlegg. ALF er på sin side skeptisk til for mye tilrettelegging for slike aktiviteter fordi dette fører med seg økt ansvar.

– Vi har sagt til Varingskollen av vi skjønner dette er vel ment, men at de må holde tungen rett i munnen før ansvarsforholdet er avklart. Skjer det en ulykke vil ansvarsforholdet være uklart, sier generalsekretær Camilla Sylling Clausen.

«Ikke fair å ta betalt»

Eierne av Varingskollen mener imidlertid at ansvaret er avklart i form av at de som går oppover har vikeplikt for dem som kjører nedover.

På toppen av Varingskollen river Bodil Moss fellene av skiene. Ved hjelp av 50 slike turer håper hun å bli klar til «Haute Route», den klassiske skituren på 180 kilometer fra Chamonix i Frankrike til Zermatt i Sveits.

Truls Korsæth staker seg i vei ned fra Varingskollen etter å ha gått opp. Han kjøper ikke argumentet om at det skal koste penger å gå opp fordi det er dyrt å lage kunstsnø.
Truls Korsæth staker seg i vei ned fra Varingskollen etter å ha gått opp. Han kjøper ikke argumentet om at det skal koste penger å gå opp fordi det er dyrt å lage kunstsnø. (Foto: Thomas Kleiven)

– Så lenge det ikke er mulig å gå andre steder betaler jeg gjerne for å gå på ski her. Det er bra vi har fått retningslinjer for hvordan bruke anlegget. Jo flere vi blir, jo sikrere må det være, og jeg ønsker ikke å få en alpinist i fanget mens jeg går oppover, sier Moss. 

Litt lenger bort puster randonist Truls Korsæth tungt etter 320 høydemeters stigning.

– Det er flott vi får lov å gå her, men hvis det skal koste penger vil jeg nok lete etter et annet sted. Det er ikke fair å ta betalt for å gå oppover, sier 57-åringen fra Groruddalen og klargjør skibrillene for nedturen.

– Men det er jo utrolig hva man kan tjene penger på.

Har du savnet skiføre i hovedstaden i vinter? Da er dette kanskje noe for deg.
Mens Oslos langrennsløpere fortviler over en elendig skisesong har randonee-utøverne i Wyller kost seg på ski siden november.
01:55
Publisert:

DNs journalister Espen Linderud og Marte Ramuz Eriksen har gransket hvordan norske aksjefond har gjort det siden 2000. Sammen med DNs Bård Bjerkholt og Terje Erikstad gir de også tips til fondssparing, og hvilke feller du bør unngå.

Hør sendingen i din podcast-spiller. Prøv her eller her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.