Som et missil skyter den lille sveitseren fart ned den svære fjellsiden. Den lille prikken av en skikjører skjærer gjennom Matterhorns spisse fjellmassiv, mens et hvitt pudderslør av snø henger igjen i luften bak ham. 

Det er to år siden Jérémie Heitz laget en liste over 15 av Alpenes mest voldsomme fjellsider. Målet var å kjøre ski ned dem på en måte som aldri før var gjort. Der hvor tidligere brattkjørere trengte ti svinger for å ta seg ned, skulle Jérémie Heitz nøye seg med å sette én enkelt sving. Fjellsidene skulle kjøres som om de var preparerte storslalåmtraseer.

Jérémie Heitz hadde nok av vakre fjell ved sitt barndomshjem i Sveits. Nå er drømmen å kjøre på ski i Himalaya. Her beundrer han utsikten mot Obergabelhorn i Sveits sammen med skikjøreren Sam Anthamatten.
Jérémie Heitz hadde nok av vakre fjell ved sitt barndomshjem i Sveits. Nå er drømmen å kjøre på ski i Himalaya. Her beundrer han utsikten mot Obergabelhorn i Sveits sammen med skikjøreren Sam Anthamatten. (Foto: Tero Repo)

– Jeg valgte meg fjell som hadde en historie og som gjorde meg lysten på å stå på ski. Jeg ønsket å vise hvor vakre og rene disse fjellene er, sier Heitz på telefon fra Sveits. 

Siden 1960-tallet har vågale mellomeuropeere gradvis utforsket hvor bratt det er mulig å kjøre ski. Heitz' utvalgte fjell regnes alle som klassikere i brattkjøringsmiljøet.

– Heitz tilfører noe nytt og har en helt annen tilnærming enn pionerene. Bevegelsene er myke og han danser seg nedover i stor fart. Ja, han nesten flyr nedover, sier brattkjører og tindeveileder Jørgen Aamodt som selv har tilbrakt høsten i Nepal, hvor han kjørte ski ned fra førstebestigningen av Pawar Himal (6621 moh.).

Med sine 65 kg fordelt på 170 cm minner Jérémie Heitz mer om en ung tenåring enn en voksen skikjører.
Med sine 65 kg fordelt på 170 cm minner Jérémie Heitz mer om en ung tenåring enn en voksen skikjører. (Foto: Tero Repo)

Farligere enn Kitzbühel

I tenårene var Jérémie Heitz aktiv alpinist med utfor som favorittgren. Men hans skiteknikk klarte aldri å kompensere for en spinkel og lett kropp. 65 kilo i voksen alder er ikke nok for å ta opp kampen med de tunge fartskroppene til Lund Svindal og co. 

Derfor ble fartsdressen byttet ut med brede løssnøski, og allerede tidlig i 20-årene hadde Heitz etablerte seg i toppen av verdenscupen for frikjørere. Her konkurreres det i å komme seg ned bratte, upreparerte fjellsider. Etter hvert som egne ski- og fjellferdigheter vokste, føltes drømmen om å kjøre ned de aller mest utfordrende fjellsidene som det naturlige neste steget å ta.

Å kjøre utfor i Kitzbühel er mye mer harmløst enn det Heitz holder på med.
Tormod Granheim, ekstremsportutøver og eventyrer

Alle fjellene Jérémie Heitz hadde på sin bratte liste er populære isklatrevegger på sommeren og høsten. Her på Hohberghorn, Switzerland.
Alle fjellene Jérémie Heitz hadde på sin bratte liste er populære isklatrevegger på sommeren og høsten. Her på Hohberghorn, Switzerland. (Foto: Tero Repo)

– Skikjøringen i seg selv er ikke så vanskelig. Så lenge du unngår isen, er fjellsidene som en svær løype hvor du kan kjøre akkurat der du vil, sier Heitz og trekker frem at dette er mer krevende for psyken enn for musklene. 

Norske brattkjørere mener derimot at Heitz' prestasjoner er langt mer krevende enn hva sveitseren selv gir uttrykk for.

– Å kjøre utfor i Kitzbühel er mye mer harmløst enn det Heitz holder på med. Trolig runder han 100 kilometer i timen på sine raskeste linjer, og dessuten merkes oksygengjelden langt mer på disse toppene enn i Kitzbühel, sier Tormod Granheim som tidligere har kjørt ski ned fra Mount Everest.

– Det er stupbratt, det kjøres kjempefort og hoppes over bresprekker. Med for liten margin kan du rett og slett dø, sier Jørgen Aamodt.

55 grader

De bratteste fjellsidene som Heitz dundrer ned har en gjennomsnittlig helning på 55 grader. Til sammenligning er unnarennet i Holmenkollen 35,7 grader på det bratteste og Kvitfjells utforløype 32 grader. 

Heng brattere enn 50 grader finnes også finnes i nærheten av Norske alpinanlegg, men ordentlig krevende blir det når helningsgraden vedvarer over hundrevis av høydemeter.

– Det er en mental øvelse å holde hodet kaldt når du vet at du faller utfor et stup og i beste fall overlever hvis du gjør en feil, sier Aamodt og beskriver hvordan noen skikjørere blir lammet av frykten som kan oppstå. 

– Du blir stiv i hoftene og klarer ikke å kjøre så bra på ski som du vanligvis gjør, sier Aamodt.

Kompleks øvelse

Noen skikjørere hevder å ha kjørt fjellsider som er 65 grader bratte, men de fleste brattkjørere er enige om at det går en fysisk grense på cirka 60 grader.

– Brattkjøring handler om helheten av tau, isøks, krevende terreng og skikjøring. Det gir mestringsfølelse, adrenalin og en rus som varer over lang tid. Selv om det er triveligere å kjøre i en slakere fjellside, gjør belønningen du føler etter brattkjøring at det er verdt å få det til, sier Eirik Finseth. 

Han hadde en sentral rolle som skikjører i bratt terreng i kinofilmen «Supervention 2», som ble sett av nesten 45.000 nordmenn denne høsten. 

Tormod Granheim trekker frem hvor sjeldent det er rette snøforhold i slike fjellsider. Det fikk bærumsmannen erfare tidligere i sommer da han fullførte sitt eget prosjekt som gikk ut på å bestige alle fjell i Alpene høyere enn 4000 meter 

I utgangspunktet planla han å fullføre prosjektet på ett år, men endte opp med å bruke fire. Bresprekker, is og skiftende vær var noen av utfordringene.

Jeg liker ikke fare eller ekstreme situasjoner og jeg drar ikke til fjellet for å føle adrenalin.
Jérémie Heitz, frikjører

Liker ikke fare

Jérémie Heitz' prosjekt er blitt til filmen «La Liste». I filmen vises et gammelt intervju med brattkjøringslegenden Sylvain Saudan, hvor han forteller at man må være født med en kjærlighet til fare for å holde på med denne typen skikjøring. 

Heitz ser derimot annerledes på fryktens posisjon i det han holder på med.

– Jeg liker ikke fare eller ekstreme situasjoner, og jeg drar ikke til fjellet for å føle adrenalin. For meg handler dette om å oppdage og presse meg selv, sier Heitz som sier det handler om 80 prosent planlegging og 20 prosent skikjøring. 

Det mest krevende er å være på rett fjelltopp til rett tid. De fleste av toppene er nærmest utilgjengelige fra august til mai grunnet is- og snøforhold. Fordi disse fjellsidene er dekket av is, trengs det snø med riktig mengde fuktighet slik at den fester seg til isen istedenfor å skli rett av. 

På Obergabelhorn (4063 moh.) hadde regissøren av filmen forsøkt å filme skikjøring i syv år på rad uten å lykkes. Skisesongen på dette fjellet regnes som to dager lang.

Ingen Matterhorn

Fire av toppene på Heitz' liste forble ukjørte i løpet av de to årene som var satt av til prosjektet. Blant annet Matterhorn (4478 moh.) ble forsøkt besteget to ganger, men forholdene ble aldri så gode og trygge at Heitz fikk med seg skiene til toppen av fjellet. 

– Det føles godt å snu fordi du da vet at du tar det riktige valget. Jeg er ennå ung og har mye god skikjøring i vente. Jeg skal veldig snart tilbake til Matterhorn, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.