Selv om Kristin Landmark ikke er interessert i å kjøre skiheis står hun nå nederst i Oslos største alpinanlegg.

– Det er mye snakk om felleski i langrenn, men dette er jo mye morsommere, sier hun og limer lilla feller på smale alpinlignende ski. 

Dagens turmål er Wyllerløypas 295 høydemeter. Dagen i forveien møtte hun labre langrennsspor på sesongens første langtur i Nordmarka. Denne morgenen er hun tilbake i utstyret som frister stadig mer: Randonee-ski som er lette å gå opp med og stabile å kjøre ned på.

– Når du har gått 15 birkebeinere frister det å gjøre noe nytt. Noe som gir variasjon og rom for individuelle valg, sier hun og begynner oppturen med ektemannen Kjetil. 

Allerede før de når frem til første brattheng strømmer flere toppturentusiaster til. En av dem heter Karl Aksel Aubert og har tilbakelagt 40.000 høydemeter i Wyllerløypa siden november.

– Jeg har bare hatt 1000-drag i det siste, så både i går og i dag må jeg ha 2000 høydemeter, sier Aubert og haster videre med helsvett ansikt på dagens sjette tur.

Klimaskvis

Til tross for lite snø i Oslo-området har det vært en ypperlig sesong for de som bedriver randonee. Wyllerløypa har hatt kunstsnø siden november og nedfarter med for lite snø til alpinistene har tiltrukket seg randoneeutøvere. I helgene har mellom 100 og 200 toppturentusiaster besøkt skisenteret innenfor åpningstidene og ukentlig arrangerer Oslo Randonee organisert trening.

Kristin og Kjetil Landmark fester feller på sine lette randoneski før treningsøkten starter. 
Kristin og Kjetil Landmark fester feller på sine lette randoneski før treningsøkten starter.  (Foto: Thomas Kleiven)

– Vi opplever en markant økning og ser at dette har gått fra å bli bedrevet av en liten entusiastisk gruppe til å bli en friluftstrend. Det er en kul aktivitet, men når du driver et alpinanlegg er det et problem. Når du tilrettelegger for bruk av g-krefter på ski eller brett nedover er det forbundet med fare når folk går oppover, sier administrerende direktør i Oslo Vinterpark, Espen Bengston, som kritiserer en del av utøverne for ikke å vise hensyn.

Tråkkemaskinførerne har opplevd skumle situasjoner med randonee-utøvere som går i avstengte nedfarter og nesten blir påkjørt. Noen sjåfører er blitt så engstelige for å gjøre jobben sin at de krever kamera på dashbordet som kan bevise hva som skjedde, hvis en ulykke skulle inntreffe.

Det er en kul aktivitet, men når du driver et alpinanlegg er det et problem
Espen Bengston, administrerende direktør i Oslo Vinterpark

– Kanskje de heller skulle gått i unnarennet på Holmenkollen. Vi har ikke lyst til å komme i den situasjonen at det er ulykker som definerer de ulike ansvarsforholdene. Noen av utøverne er ikke så veldig gode på ski og en del av dem tar sjanser som er uheldige. De hadde nok blitt bedre rustet for toppturen hvis de hadde kjøpt et heiskort og øvd inn litt skiteknikk, sier Bengston som benekter at misnøyen dreier seg om at de som går opp ikke kjøper heiskort.

Så snart snømengdene tillater det vil Oslo Vinterpark lage en inngjerdet trasé hvor det tilrettelegges for randonee-utøvere.

– Vi kan ikke nekte folk å være hos oss. Men det beste hadde definitivt vært om de ikke gikk oppover her, sier Bengston som hadde fått aktiviteten stoppet – hvis han hadde kunnet.

Kristin og Kjetil Landmark går rett forbi både billettluke og stolheis. De skal gå opp alpinbakken.
Kristin og Kjetil Landmark går rett forbi både billettluke og stolheis. De skal gå opp alpinbakken. (Foto: Thomas Kleiven)

Alle har lov

Fordi nedfarter i et alpinanlegg regnes som utmark gir allemannsretten folk rett til å stå på ski slik de selv ønsker.

– Gitt at man opptrer hensynsfullt og varsomt kan man fritt ferdes i Nordmarka. Men hensynet til brukernes sikkerhet kan begrunne et forbud mot ferdsel oppover nedfarter. Foreløpig er det opp til det enkelte alpinanlegg å vurdere hva som er nødvendig av tiltak og forbud, sier Felix Reimers i advokatfirmaet Grette som har fått i oppgave av Alpinanleggenes Landsforening (ALF) å se nærmere på hvor de juridiske grensene går. 

Skjer det en ulykke vil et eventuelt erstatningskrav bero på hvem som er skyld i ulykken.
– Dersom en randonee-utøver har handlet uaktsomt ved å gå oppover en trase hvor det av hensyn til brukernes sikkerhet er nedlagt forbud kan vedkommende bli personlig erstatningsansvarlig overfor den skadde, sier Reimers.

Forbud

Skiforbundet ser på randonee som et satsningsområde med potensial for å rekruttere stort fra både langrenns- og alpinmiljøet. Nylig kontaktet de ALF for å definere et felles regelverk som både alpinanleggene og randonee-utøverne kan forholde seg til.

– Aktiviteten blir mer og mer populær og dilemmaet vil øke på. Vi prøver å være føre var og har forhåpentligvis et regelverk på plass før ulykker oppstår, sier anleggsrådgiver i Norges Skiforbund Marit Gjerland.

Uten å være trangsynte må vi forholde oss til det vi lever av: Å selge heiskort
Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Alpinanleggenes Landsforening

Kristin Landmark svinger seg ned bakkene i Oslo Vinterpark etter å ha selv gått opp Wyllerløypa.
Kristin Landmark svinger seg ned bakkene i Oslo Vinterpark etter å ha selv gått opp Wyllerløypa. (Foto: Thomas Kleiven)

I Alpene er det vanlig med tydelige regler for når og hvor det er lov å ferdes oppover preparerte nedfarter og i deler av Østerrike er aktiviteten forbudt. Camilla Sylling Clausen, som er generalsekretær i ALF, forteller at det gjennom mange år har vært et økende problem at skigåere ferdes oppover preparerte nedfarter i Alpene. Blant annet skjedde det en dødsulykke da en randoneeutøver ble truffet av vaieren som tråkkemaskinen bruker for å ta seg opp bratte heng.

– All ferdsel utenfor åpningstid er forbundet med stor fare og derfor forbudt. Uten å være trangsynte må vi forholde oss til det vi lever av: Å selge heiskort, sier Clausen som opplever at det hovedsakelig er i nærheten av de store byene at randonee-utøvere trekker til alpinanlegg.

– Dette er et byfenomen. Med snømangel blir de hvite stripene veldig fristende, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.