Anja Breien gjenoppdaget alpingleden på Norefjell da hun fikk seg carvingski.
Anja Breien gjenoppdaget alpingleden på Norefjell da hun fikk seg carvingski. (Foto: Thomas T. Kleiven)

I sin tid som konkurransealpinist på 50- og 60-tallet brukte hun ofte flere sekunder mer enn vinneren på å komme seg over målstreken. For henne har stil alltid vært viktigere enn fart.

Da filmkarrieren skjøt fart med blant annet filmen om Jostedalsrypa og filmene ”Hustruer” og ”Arven” som konkurrerte om Gullpalmen i Cannes, ble det lite tid til stilfulle svinger på ski. Comebacket kom først da carvingskiene revolusjonerte skiindustrien på 90-tallet.

– Det fineste med skikjøring er frihetsfølelsen det gir. Stöckli-skiene gir meg ordentlig kontakt med underlaget og får meg til å kjenne bakken under føttene på en helt ny måte, sier Breien som gjenoppdaget Norefjells alpine muligheter ved hjelp av den nye skiteknologien. Nå liker hun seg best litt bortenfor OL-løypa og prøver å få fire turer hver morgen før bakkene fylles opp.

– Noreløypa er favoritten fordi den er bredere og tillater store svinger. Hvis jeg står tidlig opp kan jeg kjøre løypa i jomfruelig snø. Senere på dagen kryr det av folk der som kjører fortere enn de evner. Da blir det bratte henget fort oppkjørt, sier Breien som mener Norefjell må få et bedre kunstsnøanlegg hvis det skal konkurrere med de største destinasjonene.

Ærlighet

Som regissører har Breien lært to ting av alpinister: ærlighet og evnen til å fokusere på viktige oppgaver. Det var Ingmar Bergmann som gjorde henne oppmerksom på hvordan alpinister kommenterer sitt eget løp.

– De er alltid saklige og sier nøyaktig hvor de glapp og kjørte dårlig. Aldri skylder de på andre. Slik bør det også være med regissører, sier Breien. For noen år siden trøstet seg med daglige turer i alpinbakken da hun fikk avslag på søknaden om gjennomføringen av en spillefilm i Nord-Irak. I bakken så hun Kjetil André Aamodt som trente seg opp etter et beinbrudd. De kjørte den samme bakken om og om igjen selv om Aamodt åpenbart var klar for større utfordringer.

– Han gjennomførte alt det kjedelige for å få til det han ville. Han som er vant til store krevende løyper orket å terpe om og om igjen på det samme i den lille bakken. Det gjorde veldig inntrykk på meg og jeg tror alle som blir virkelig gode må ha den tålmodigheten, sier Breien.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.