Magnus Mentzoni trenger ikke mer enn snowblades og campingvogn for at vinteren skal bli god.
Magnus Mentzoni trenger ikke mer enn snowblades og campingvogn for at vinteren skal bli god. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Et steinkast unna alpinsentet står snøtunge campingvogner tett i tett. Noen har stått her lengre enn andre. Utenfor en 98-modell tørker et par Salomon snowblades i solen.

– Her kan jeg være meg selv og gjøre som jeg vil uten å få noen kommentarer. Ingen som sier hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Det er helt suverent. Kan ikke få det bedre, sier Magnus Mentzoni fra kjøkkenet på sin Bjølseth 790. Trettifire kvadratmeter med rullende velvære for den pensjonerte sjømannen. Varmekabler, sentralfyr, to TV-er, godstoler og barskap fordelt over to tonn med liksom-hytte.

– To terrasser har jeg også. En som vender mot bakken og en mot fakkelmannen, skryter Mentzoni.

Skiboms

Hver vinter tar Mentzoni sine snowblades under armen og emigrerer til Gudbrandsdalen.

– Disse 1-metersskiene gir deg full kontroll og er mye lettere å manøvrere enn lengre ski. Føles nesten som du bare har skoene på deg, sier nordlendingen og tøyser med at han som minstepensjonist ikke har råd til større ski. 160 dager hvert år titter han ut på himmelen over Oppland for å vurdere om det kan bli en god skidag. Som regel drikker han opp kaffen, presser seg inn i skistøvlene og staker mot gondolen. Målet er Kringelåsløypa tett oppunder Gaia-stova.

– Det er en slags hemmelighet. På vanlige ukedager er det nesten ikke folk her. Virker som turistene ikke vet at løypa eksisterer. De fleste klamrer seg til den ”hovedgata” som gondolen og stolheisen utgjør, sier Mentzoni som i år kjøper sitt 18. sesongkort i Hafjell.

Rød favoritt

Kringelåsløypa skiller seg ut blant Hafjells 32 nedfarter. Ikke bare hadde den æren av å huse starten av mennenes super-g og kvinnenes utfor under OL i 1994. I tillegg oppleves den mer dynamisk og mer oversiktlig enn andre løyper. Flertallet av alpinanleggets nedfarter kan sies å være noe uforutsigbare ettersom de går litt på kryss og tvers gjennom skogen. Kringelåsløypa derimot er i hovedsak en sammenhengende og oversiktlig bred bakke som bølger nedover terrenget, istedenfor å ha adskilte slake og bratte partier.

–Når du starter på toppen er det bare å flyte nedover. I den svarte delen kjører jeg mer slalåm og ikke utfor slik de store gutta gjør. Jeg er jo ikke noe sånn downhill-mann og må bruke hodet så jeg kommer levende ned, sier Mentzoni. Aller helst stopper han på to av kulene i den 1300 meter lange løypen for å slappe av og titte seg rundt. Foran årets sesong blir favorittløypa enda bedre. Løypas 650 høydemeter blir sikret en lang sesong med et helt nytt snøkanonanlegg.

– Da blir det bare tut og kjør, avslutter Mentzoni.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.