Man har lenge hatt en mistanke om at finansanalytikerne ikke alltid er like gode til å treffe når de anslår selskapenes inntjening. Nå har tre siviløkonomstudenter gjennomført en grundig undersøkelse for å finne ut akkurat hvor mye analytikerne bommer i sine anslag.
Resultatet er nedslående. I gjennomsnitt bommer norske finansanalytikere med nær 46 prosent med estimatene i forhold til selskapenes faktiske resultater. Og da er de verste feilestimatene luket ut av undersøkelsen.
- Det reelle nivået på feilestimater er mye høyere enn det som kommer frem i undersøkelsen. Det kommer analytikerne kraftig til gode, sier siviløkonomstudent Berdon Sønderland ved Høyskolen i Bodø.
Undersøkelsen viser at analysekapasiteten er veldig jevn i seks av de åtte testede analytikerkorpsene. To meglerhus skiller seg ut. Alfred Berg skiller seg ut i positiv retning, og Carnegie i negativ retning.
Undersøkelsen viser også at feilprosenten i anslagene faller etterhvert som det nærmer seg tidspunktet for resutatfremleggelse i selskapene. Det betyr at analytikerne er i stand til å gjøre nytte av den informasjonen de får i tiden frem mot resutatfremleggelsen. Det skulle da også bare mangle.
Det svinger i Norge
Berdon Sønderland, Torgeir Røstberg, og Eldar Steinsvik har sammenlignet tallene med tilsvarende undersøkelser som er utført i USA og Japan. Det viser seg at amerikanske analytikere er de beste til å treffe på anslagene, fulgt av de japanske analytikerne.
Norske finansanalytikere bommer mest. Amerikanske analytikere bommer med "bare" ti prosent, de japanske med 23,5 prosent, og de norske analytikerne bommer med hele 36,5 prosent på kort sikt, det vil si i kvartalet før selskapsresultatet blir lagt frem.
Studentene levererer troverdige forkl#229er på hvorfor de norske analytikerne er så mye mindre treffsikre enn analytikerne i USA og Japan.
- I det amerikanske markedet har utviklingen vært mer konstant enn i det norske markedet. Det svinger mer i Norge, og derfor har norske analytikere en større utfordring, sier Sønderland.
Han viser til undersøkelser av selskapenes resultatsvingninger som konkluderer med at det er vanskeligere å spå i urolige markeder. Forøvrig er det amerikanske kapitalmarkedet, som er verdens desidert største, mindre påvirket av andre markeder. Analytikerne i Norge må også ta hensyn til utviklingen i Dow Jones og Nikkei-indeksen når de spår.
Oljepåvirkning
En annen usikkerhetsfaktor for norske analytikere er utviklingen i oljeprisen. Oljeprisen dikteres til en stor grad av oljeprodusentorganisasjonen Opec, og den er det ikke lett å forutse handlingene til. Selskapene på Oslo Børs er ofte oljeprissensitive, og oljeprisen kan ha en lei tendens til å forstyrre estimatene på norske selskapers inntjening. Andre faktorer, som rentenivå og valutakurs, bidrar også til å forstyrre bildet i større grad i en liten, åpen økonomi.
Vanskelige sektorer
Sønderland, Røstberg og Steinsvik har sett på analytikernes evne til treffe innen de ulike bransjene på børsen. Det viser seg at det er enormt store sprik i analytikernes treffsikkerhet i de ulike sektorene. Analytikerne som estimerer finansselskaper og selskapene som produserer forbruksvarer har tydeligvis en mye enklere jobb enn kolleger som tar for seg selskaper i andre bransjer. De som analyserer forbruksvaresektoren treffer best. Disse bommer i gjennomsnitt med 27,7 prosent. Dette er Orkla-, Pan Fish- og Ekornes-analytikerne.
De analytikerne som ser på finansbransjen bommer i snitt med 33,2 prosent, viser undersøkelsen.
Analytikere som har valgt å ta for seg selskapene i transport- eller teknologisektoren har det tydeligvis endel tøffere. I teknologisektoren bommer analytikerne gjerne med 54,7 prosent. Kanskje ikke så rart når vi vet at disse analytikerne skal spå inntjeningen i Opticom, Enitel, og Merkantildata. I transportsektoren er det normalt å bomme med 56,7 prosent. Selskaper i transportsektoren er SAS, Braathens, Smedvig og Odfjell.
Bedre å gjette
Det som er oppsiktsvekkende er at investorer som er interessert i å vurdere et transportselskap gjør best i ikke å lytte til analytikerne. Analytikerne i transportsektoren har vært så dårlige at den beste informasjonen om neste års inntjening får man faktisk ved å se selskapets inntjening i det foregående året. Det er nemlig først i perioden rett før resultatsfremleggelsen at analytikerne klarer å treffe bedre enn indikasjonen fra fjorårsresulatet.
Orkla Finans ble ifjor overtatt av Enskilda Securities, som er en del av den svenske storbanken SEB og kontrolleres av den svenske Wallenberg-familien. Ettersom undersøkelsen ble gjennomført for årene 1988 til 1999 er de to meglerhusene oppført separat i tabellen. Fusjonen burde uansett ikke ha bidratt til å endre analysekapasiteten til det fusjonerte Orkla Enskilda Securities i særlig grad, dersom en legger resultatet fra undersøkelsen til grunn. Orkla Finans og Enskilda Securities figurer begge midt på treet når det gjelder treffsikkerhet i analysene.
Faktaboks:
Undersøkelsen
Siviløkonomstudentene Torgeir Røstberg, Berdon Sønderland og Eldar Steinsvik har brukt tallmateriale fra anlyseselskapet Ibes. Av et totalt utvalg på 62.000 estimater har studentene valgt ut 4200 estimater.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- For måle treffsikkerheten i estimatene har studentene benyttet et avviksmål som som kalles MAPE (Mean Absolute Percentage Error). Det måler anslagsfeilen mellom estimert inntjening per aksje og selskapenes virkelige inntjening per aksje.
- Estimatene er gruppert i syv tidsintervaller (kvartaler) fra mer enn 15 måneder før resultatsfremleggelsen, til kvartalet etter resultatperioden.