Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter innså at hun var en leder da hun ble utålmodig i møter, og syntes den som satt ved enden av bordet burde kommer raskere til konklusjonen.

Nå sitter hun i møterommet i KPMG-bygningen på Majorstuen med utsikt utover Oslo. Bak seg har hun flere jobber som personalkonsulent, organisasjonsdirektør og seniorkonsulent.

Denne ledertrangen vokste gradvis frem, mener Bratten.

- Jeg tror ikke jeg planla å bli en leder. Jeg var som veldig mange andre: famlende, lurte på hva jeg ville bli, hva jeg trivdes med. Og så satt jeg i et møte og tenkte at «dette ville jeg ha gjort annerledes hvis jeg var sjef».

I det hun kaller «ungdommens utålmodighet og iver» forsøkte hun å finne frem til hvordan hun kunne utvikle seg for å komme i posisjonen hvor hun kunne ta ansvar.

Høye krav

Etter studier på Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole, fikk hun jobb som personalsjef ved Radiumhospitalet i Oslo. Senere ble hun personaldirektør i Jernbaneverket, før hun entret Spekter i 2001.

- Det å gjøre karriere i Norge dreier seg om hardt arbeid og ønsket om å ville ta ansvar. Jeg har vært heldig å jobbe i stillinger i bedrifter og virksomheter som betyr veldig mye for folk. Og det opplever jeg som en sterk, indre motivasjon.

Det er særlig én dimensjon i lederskapet som gjennom 20 år har fungert for Bratten.

Og det er at du som leder, overfor medarbeidere, må kunne stille veldig tydelige krav. Gjerne krav som er i overkant av hva medarbeiderne selv tror de behersker. Men samtidig må du være der veldig tydelig med støtte. Så å balansere mellom krav og støtte, den dimensjonen er det jeg baserer mitt lederskap på hele tiden.

(artikkelen fortsetter under)

Se video: Disse ledertalentene jakter Spekter-sjefen på

Spekter-sjefen: Om lederstil og ledertalenter
00:00
Publisert:
 

Mor og karrierekvinne

Selv mener Spekter-direktøren hun har hatt ledere som har latt henne få være både mor og samtidig gjøre karriere.

- Alle de lederne jeg har hatt, har latt meg få balansere mellom morsrollen min og lederrollen min. Det har vært lett for meg å sette grenser i forhold til hvor mye jeg kan gjøre på jobb - uten at det går utover den aller viktigste rollen jeg har, og det er å være mamma, sier Bratten.

Hun har bestemt seg for at hun ikke skulle bli som de damene hun leste om i artikler, de som angret på at de ikke var der mer da barna var små. I stedet har hun lagt bort PCen hver gang et av barna har krøpet opp i fanget hennes.

- Jeg skal tenke at jeg alltid var der for dem og var tilgjengelig for dem. Nå har jeg vært mamma i 17 år, og har til gode å bli presset på rollene mine, slik at jeg alltid har kunnet prioritere familien min og barna mine. Og hadde jeg ikke kunnet det, så hadde jeg ikke kunnet ha det ansvaret jeg har.

Men ingen får tid til alt. Bratten har ofret, eller «valgt bort» alt som ikke handler om jobb eller familie.

- Jeg trener ikke særlig, går ikke på kafé med venninnene mine, reiser ikke bort i helgene. Jeg prioriterer veldig hardt barna mine og jobben min.

(artikkelen fortsetter under)

Se video: Legger alltid bort pc-en når barna kryper opp på fanget

Spekter-sjefen: Legger alltid bort pc-en når barna kryper opp på fanget
00:00
Publisert:
 

Retten til å slippe jobb

Mange norske kvinner gjør det motsatte, viser tidsbruksundersøkelsen til SSB. Tiden som er frigjort etter at barnehagedekning, oppvaskmaskin og vaskehjelp for mange ble en selvfølge, bruker kvinner helst på seg selv og fritidsaktiviteter.

- 90 prosent av dem som jobber deltid velger det selv. Av dem er det et lite antall som gjør det fordi de har små barn. 40 prosent sier at de ikke har noen spesiell grunn til at de jobber deltid. Jeg synes de skal tenke veldig godt gjennom hvordan de kan delta i arbeidslivet, sier Spekter-direktøren.

- Nå kan det virke som kvinnekampen står om retten til å slippe å jobbe. Og det synes jeg er et alvorlig tilbakeslag for likestillingen.

Hun understreker at det kun er ved høy yrkesdeltakelse at vi klarer vi å sikre velferdsstaten.

- Vi må, både som ledere og mødre, være forbilder for jentene våre, slik at de velger seg, så langt de har evne, kapasitet og helse til det, en utdanning hvor man stiller hele sin arbeidskapasitet til disposisjon for samfunnet. Og på den måten får de både økonomisk og personlig selvstendighet, mener Bratten og legger til:

- Det er ubehagelig for mange å bli konfrontert med det. Men jeg tror det er veldig viktig at vi fortsetter å si det.

(artikkelen fortsetter under)

Se video: Spekter-sjefen om deltidsarbeidende kvinner

Spekter-sjefen: - Virker som om kvinnekampen står om retten til å slippe å jobbe
00:00
Publisert:
 

To hovedutfordringer

Norsk næringsliv står imidlertid overfor flere utfordringer, ifølge Bratten. Det er særlig to faktorer hun mener truer kreativitet og innovasjon.

- På for mange norske arbeidsplasser drives konsensusorienteringen så langt at jeg er redd for at ledelse blir målt på hvor godt man kan oppnå konsensus på alle bauger og kanter, fremfor evnen til å skjære gjennom. Jeg mener at den norske konsensusorienteringen er gått altfor langt.

Å bevare en god konsensusorientering samtidig som man premierer og bedømmer ledere med evnene til å skjære gjennom, er er av de største utfordringene med norsk lederskap, mener Bratten.

- Den andre store utfordringen for norsk lederskap fremover, er den helt aparte jakten på avvik som vi blir utsatt for.

(artikkelen fortsetter under)

Se video: - Kontrollregimet hemmer kreativiteten og omstillingsevnen

Spekter-sjefen: - Det er en helt apart jakt på avvik
00:00
Publisert:
 

- Blir livredde

Hun tror evaluering og rapportering foregår i så stor grad at ledere «til slutt» blir livredde for fremdrift.

- Vi blir sett i kortene hele tiden. Man blir livredd for å gjøre feil. Den norske, fantastiske evnen til omstilling har jo kommet fordi vi av og til har gått litt på trynet – eller fordi vi har tenkt på alt mulig. Men nå ser vi at det skal dokumenteres og rapporteres og beskrives rutiner og alt mulig på alt. Hvis du har rutinebeskrivelser og rutiner på alt, så mister medarbeiderne anledningen til å bruke hodet.

Bratten mener ser på denne «jakten på avvik» som den «nye» lederdebatten.

- Det er for mye fokus på jakten på avvik, på kontrollregimer. Det hemmer kreativitet, og jeg tror det kommer til å hemme omstillingsdyktigheten i Norge.

Skal vi ha noe å leve av når olje- og gassinntektene avtar og utgiftene til eldrebølgen overgår inntektene fra olje- og gassvirksomheten, da må vi ha nye bein å stå på, legger hun til.

- Da er kreativitet, innovasjon og omstillingsevne kjempeviktig. Og hvis lederne blir mer opptatt av å passe på at vi ikke gjør feil, så kommer vi til å stå overfor kjempestore problemer.

Kollisjonen på Åsta

Når Bratten er på utkikk etter ledertalenter, ser hun etter dem som har evne til å sette seg inn i flere problemstillinger og som kan skjære gjennom med en beslutning.

- De beste ledertalentene er dem som du skjønner ser helheten, i stedet for å bare kjempe for sitt fag, sin posisjon, sin avdeling – som evner å se helheten, sier hun.

Bratten var organisasjonsdirektør i Jernbaneverket da to tog kolliderte på Rørosbanen på Åsta i januar 2000. Det var da hun forstod hva en krise kan gjøre med ledere.

- Det er det tøffeste jeg har vært med på i hele mitt liv som leder. Den situasjonen med Åsta-ulykken viste meg at kriser kan gjøre noe med lederskapet til dem du trodde var de beste lederne. Også kan de som du kanskje ikke trodde var så sterke ledere, stå frem med et lederskap som den gangen imponerte meg veldig. Da var jeg en stabsdirektør, men det å kunne bidra til å legge forholdene til rette for dem som stod i den typen ledelse, det var tungt, lærerikt. Men å kunne bidra til at organisasjonen lærte av det, det er noe jeg ikke kommer til å glemme.

Se video: Var sjef i Jernbaneverket da det smalt på Åsta

Spekter-sjefen: Om sin tøffeste lederopplevelse
00:00
Publisert:
 

 

Les og se flere intervjuer:
«Må fortelle folk at de ikke kan jobben sin. At de ikke bør gjøre den» (Erna Solberg)
Dette har vært hans aller største utfordring som Norwegian-sjef (Bjørn Kjos)
-Føler jeg blir evaluert hver dag (Kristin Skogen Lund)
Derfor har ikke DNB-sjefen eget kontor (Rune Bjerke)
– Det er veldig mye dårlig lederskap i Norge (Gerd Kristiansen)
Slik fikk Hydro-sjefen sin aller første lederjobb (Svein Richard Brandtzæg)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.