Hver uke intervjuer vi ledere og andre profiler om egen utdannelse. Denne uken: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
– Hvordan var det å begynne på Blindern?
– Jeg kom fra en liten videregående skole med under 300 elever og begynte på Universitetet i Oslo i 1991. Det var da ungdomsledigheten begynte å stige, og det var over 30.000 studenter der. Det var kø for å få plass i lesesalen, kø i trappa, kø i kantinen. Det var overveldende, og jeg brukte en del tid på å slå meg til ro. Men jeg gjorde det, og trivdes til slutt veldig godt.
– Hva var avgjørende for at du fant roen?
– Jeg trivdes med faget, og ble med i en bra gjeng. Sosiologi var et ganske radikalt fag, det var ikke mye Høyre-sympati på Institutt for sosiologi på nittitallet. Det var morsomt å bli utfordret både politisk og faglig.
– Hvordan var overgangen til Handelshøyskolen BI?
– Der tok jeg et veldig lite fag mens jeg var i svangerskapspermisjon med barn nummer to. Hun sov mye de første månedene, og det var lett å kombinere. BI var et kjempeålreit sted å studere, utrolig konkret og matnyttig. Blindern og akademia er litt mer problemfokusert og kan til tider være høytflyvende. Det var to veldig ulike studier, men jeg trivdes begge steder.
– Var det noe du hadde spesielt mye glede av i studietiden?
– Jeg fordypet meg i krigene på Balkan, og skrev hovedoppgave om krigene i Bosnia og Algerie. Det er ikke det jeg har hatt mest bruk for karrieremessig, men jeg har hatt glede av det etterpå likevel.
– Hvorfor ville du skrive om dette?
– Prosjekt- og hovedfagsoppgaver bærer gjerne preg av hva som er aktuelt i mediene der og da. Da jeg studerte var krigene på Balkan høyaktuelle, men det hang nok også sammen med at vi hadde feriert i Jugoslavia noen år tidligere. Jeg kjente til området, og ble ekstra interessert på grunn av det.
– Har du brukt dette i etterkant på noe vis?
– Ja, jeg var med i et demokrati-prosjekt i området i regi av Høyre en gang, og så har jeg feriert der med familien senere. Jeg visste da jeg holdt på med det at sannsynligheten var stor for at jeg aldri kom til å jobbe med det, og nettopp derfor så jeg det som en stor anledning til å virkelig rendyrke noe jeg var genuint interessert i.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.