Foto: Metsä Group les mer

Denne fabrikken gjør det Norge bare snakker om

Finske Metsä Groups bioprodukt-fabrikk er fremtidens fabrikk. Noe lignende finnes ikke i Norge.

Finske Metsä Groups bioprodukt-fabrikk er fremtidens fabrikk. Noe lignende finnes ikke i Norge.

Tenk deg en fabrikk som er selvforsynt med energi, utnytter alle bi-produkter fra sin produksjon og som er fjernstyrt og har hel-automatisert nær all logistikk.

I Finland har en slik fabrikk allerede vært i drift i ett helt år. Metsä Groups fabrikk i Äänekoski har tatt buzz-ordene om digitalisering og sirkulær økonomi på alvor – og satt det ut i livet. Kort og godt handler det om å utnytte bedriftens data til å sy sammen både logistikk og produksjon på helt nye måter.

I Norge er det meste av dette fortsatt en utopi. Her mangler vi et flaggskipprosjekt.

– I Norge er vi i verdenstoppen på automatisering. Men det er få som har kommet i gang med å utnytte dataene sine, sier Jarle Nilsen, salgsansvarlig for industri i Norge.

Les flere historier om hvordan Siemens' teknologi kan benyttes her


Dette endres på fabrikken

Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. De siste årene har det vært et stadig viktigere mantra for skogindustrien. I Norge har Borregaard spesialisert seg på å levere en rekke nye tre-produkter.

I Finland går Metsä Group-konsernet i spissen for en lignende omveltning. Selskapets nye fabrikk i Äänekoski er den største investeringen finsk skogindustri så langt har gjort, og produserer årlig 1,3 millioner tonn cellulose av bartre og bjørk. Av bi-produktene fra produksjonen lager Metsä Group furuolje, terpentin, bioenergi, produktgasser, svovelsyre – i tillegg til nye produkter som tekstilfiber og ligninprodukter.

Metsä Group. Fabrikk.
Metsä Group. Fabrikk. Foto: Metsä Group

For å lykkes med dette har Metsä Groups nye fabrikk fornyet både produksjon, lagring og transport:

  • Energi: Fabrikken produserer over dobbelt så mye energi som den forbruker selv. Det skjer ved å utnytte både damp, overskuddsvarme og kjølevann til å produsere ny energi. For å oppnå dette har Siemens levert en enakslet turbin på 280 MW, en generator, en hovedkondensator og styrings- og beskyttelsesautomatikk til disse. Turbinen er den mest effektive av sitt slag i verden.
  • Integrert logistikk 1: Siemens IoT- og fjernstyringsteknologi blir utnyttet i ulike deler av produksjonsprosessen, lagring og logistikkjede. Ett eksempel er cellulosetransporten som gjøres ved hjelp av Vectron-hybridlokomotiver levert av Siemens. Tre godstog som er spesielt bygd for cellulosetransport kjører jernbanelinjen døgnet rundt til havnen i Vuosaari. På sitt raskeste tar det under en uke å levere cellulosen til europeiske kunder, noe som gir en viktig konkurransefordel.
  • Integrert logistikk 2: Maskinsyn og robothender pakker inn ferske celluloseballer og stempler dem med RFID-koder. Fra det automatiske lageret blir ballene lastet enten direkte på togvognene eller mellomlager for å vente på viderebefraktning. På sitt beste blir celluloseballene sendt av gårde uten at et eneste par menneskehender berører dem.
  • Automatisk lager- og lasting: Fabrikken gjør nytte av samme type teknologi som logistikken i butikkenes sentrale innkjøpsavdelinger. Teknologien har fått et helt nytt anvendelsesområde i cellulosefabrikker. Totalt sett gir dette forbedret produksjonssikkerhet, effektivitet og forminsket karbonfotavtrykk – som igjen gir økt konkurransekraft.
Les også: Kampen om plassen inn til Oslo. Slik vil reiseveien din forandres i fremtiden

Siemens - Metsä Group fabrikk - industri 4.0 Metsä fabrikk Äänekoski. Camilla Wickström
Siemens - Metsä Group fabrikk - industri 4.0 Metsä fabrikk Äänekoski. Camilla Wickström Foto: Metsä

Produksjonsleder for Metsä Group Fibres cellulosevirksomhet Camilla Wikström anser at styrken hos Siemens består av teknologi og av kontroll av systemer og helheter.

– En slik fabrikk har man ikke realisert tidligere. Her har mange nye ideer blitt ført direkte fra planstadie til virkelighet og det er ikke så vanlig, sier Wikström fornøyd.

Produksjonen i fabrikken er nå tre ganger høyere enn tidligere, med samme klimafotavtrykk. Det gir fabrikken mer effektiv material- og energiforbruk, og derigjennom bedre miljøeffektivitet.

- Utstyret på fabrikken er nå tett integrert i datasystemene, og lar oss overvåke tilstanden og forutse feil før de inntreffer. Det gjør at vedlikehold kan gjøres raskt og presist, utdyper Wickström.

Fra et kontrollrom på torget i Trondheim har Aker BP full kontroll over oljeplattformen «Ivar Aasen» i Nordsjøen.
Fra et kontrollrom på torget i Trondheim har Aker BP full kontroll over oljeplattformen «Ivar Aasen» i Nordsjøen. Foto: Anne Valeur

Aker BP fremst i Norge

I Norge trekker Siemens fram Aker BP som den ledende aktøren på å bygge fremtidens industri. Selskapet har satt opp et fysisk kontrollrom for Ivar Aasen-plattformen i Trondheim.

– Her kan man kjøre hele plattformen fra land. Det betyr at de reduserer bemanningen offshore, øker sikkerheten og sparer store pengesummer, sier Nilsen.

Han påpeker at slik digitalisering skiller seg fra tradisjonell automatisering som norsk industri er gode på.

– Først når dataene gjøres tilgjengelig kan du sy sammen prosessene på nye måter og predikere både logistikk og vedlikeholdsbehov, sier Nilsen.

– I Norge er det stor interesse for dette, men foreløpig er det lite som er gjennomført, avslutter Nilsen.

Se hvordan Aker BP fjernstyrer oljeplattformen fra torget i Trondheim her:

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.