I pakkeavdelingen på Eggemoen har gründer og eier Ola Tronrud, sammen med daglig leder Svein Steinsvik, stående to skall av «TCP300». De skal være leveringsklare løpet av høsten. Foto: Anita Arntzen les mer

Digital revolusjon i maskineriet

I Hønefoss pakker en trimmet pakkemaskin fem poser potetgull ned i en eske per sekund. Det er raskest i verden.

I Hønefoss pakker en trimmet pakkemaskin fem poser potetgull ned i en eske per sekund. Det er raskest i verden.

– Mitt bidrag til digitaliseringen er at jeg hele tiden har startet opp med ting jeg ikke kan, og håpet at jeg lærer det underveis.

Gründer og eier av Tronrud Engineering, Ola Tronrud, ser over bordet på daglig leder, Svein Steinsvik.

– Nysgjerrighetskulturen, sier Svein Steinsvik – det er jo det alt handler om fremdeles, nysgjerrigheten til å ta i bruk ny teknologi for å optimalisere prosesser.

Suksessmaskinen har det ikke så fengende navnet «TCP300». Eventyret begynte da Tronrud Engineering kjøpte en konkursrammet pakkemaskin-bedrift i nærheten, som hadde maskiner som klarte å pakke 120 poser per minutt. Etter et kundebesøk med løfte om kjøp dersom maskinen klarte å pakke 300 poser i minuttet, var utviklingen i gang.

– Det kommer mer Siemens-teknologi her, sier Ola Tronrud, mens han bøyer seg ned for å sjekke hvor langt gutta i pakkeavdelingen er kommet i monteringen.
– Det kommer mer Siemens-teknologi her, sier Ola Tronrud, mens han bøyer seg ned for å sjekke hvor langt gutta i pakkeavdelingen er kommet i monteringen. Foto: Anita Arntzen

Ola Tronrud er ivrig der han sitter i toppen av utviklingsbygget til Tronrud Engineering på Eggemoen utenfor Hønefoss. Det som tidligere var et stort område med tusenvis av høye furutrær, er i dag en høyteknologisk industripark med god infrastruktur og egen flystripe.

– Vi har en lang tradisjon her hos oss for å utvikle nye løsninger, forteller Ola Tronrud før han fortsetter:

– Så vi satte oss som mål at vi skulle utvikle en pakkemaskin som var bedre og raskere enn andre på markedet. Dermed satte Svein sammen det vi i dag kaller for pakkeavdelingen. Han smiler fra andre siden av bordet.

– Men Ola, vi må vel være så ærlige å si at vi brukte to år på å utvikle «TCP300»? spør Svein Steinsvik.

– Vi visste jo ganske nøyaktig hvor vi skulle og plukket tidlig ut hvilke elementer av den gamle maskinen som måtte være med videre. Men når man driver med teknologi og maskinen man utvikler skal vare noen år inn i den digitale industrielle revolusjonen, så må man se for seg hvilke løsninger som kommer i fremtiden. I det arbeidet har samarbeidet med Siemens gjennom flere tiår vært bra å ha.

Tid er penger

– Teknologien er blitt billigere og mer tilgjengelig for mindre aktører i industrien, sier Frank Braathen i Siemens.
– Teknologien er blitt billigere og mer tilgjengelig for mindre aktører i industrien, sier Frank Braathen i Siemens. Foto: Anita Arntzen

Ifølge Frank Braathen i Siemens Norge er kanskje den største utfordringen for norske bedrifter i internasjonal konkurranse at arbeidstimene fordyrer produktene og prosessene. I arbeidet med «TCP300» brukte Tronrud Engineering for første gang programvare fra Siemens fullt ut, og laget en digital tvilling. Disse systemene gjorde at de kunne samarbeide bedre på tvers i prosjektene. For eksempel kan konstruktør og programmerer kan jobbe i fellesskap fra begynnelsen for å avdekke feil før de fysisk bygger maskinen.

For pakkemaskinprosjektet har Tronrud Engineering spart ti prosent tid på selve designprosessen og 25 prosent på igangkjøring hos kunde viser beregninger de selv har gjort.

– Når Tronrud Engineering kan bruke den digitale tvillingen til å spare såpass mye tid på prosjektet så er det penger rett i lommen for dem, sier Frank Braathen hos Siemens

– Selv om de har måttet investere litt ekstra for å få på plass siste del av teknologien, betaler det seg når de kan bygge en maskin som er riktig på første forsøk. Og, jeg tror faktisk at de aldri har gjort det før «TCP300». Han tenker seg litt om:

– Før var det gule klistrelapper på maskinelle deler som måtte endres eller lages på nytt, mens denne gangen fungerte alt med en gang.

Strategien for digitalisering

Svein Steinsvik (fra venstre) og Ola Tronrud mener at det er et hav av muligheter og løsninger, for dem som er nysgjerrige nok.
Svein Steinsvik (fra venstre) og Ola Tronrud mener at det er et hav av muligheter og løsninger, for dem som er nysgjerrige nok. Foto: Anita Arntzen

– Ting endrer seg hele tiden, sier Svein Steinsvik.

– Dette er jo digitaliseringens tidsalder. Veien til det endelige målet med digitaliserte løsninger er lang, men vi er i alle fall underveis. Ok, så er det noen blindveier, men da får vi bare endre retning og justere kursen underveis.

Ola Tronrud skyter inn fra sidelinjen at det å lage en strategi for noe nesten ingen skjønner rekkevidden av, er ganske krevende.

– Jeg har alltid blitt overrasket over mulighetene som dukker opp når man først begynner å ta i bruk de nye verktøyene, sier han.

– Vi er en liten bedrift og kan ikke bruke mange år på å legge en digital strategi for noe som er i stadig utvikling. Vi må tørre å ta i bruk teknologien, og se hvor den fører oss.

Året var 1977

Det er god plass i verkstedet som Ola Tronrud har bygget i det nye huset sitt hjemme på Hønefoss. Her pusler han fremdeles med sin CNC-maskin i ledige stunder.
Det er god plass i verkstedet som Ola Tronrud har bygget i det nye huset sitt hjemme på Hønefoss. Her pusler han fremdeles med sin CNC-maskin i ledige stunder. Foto: Anita Arntzen

Og Ola Tronrud var tidlig ute. Sin første digitale maskin, en programmerbar CNC-maskin, kjøpte han i 1977 da han skjønte fordelen av millimeterpresisjonen som den digitale teknologien kunne utføre. Selv om datidens teknologi er langt unna dagens løsninger med digitale tvillinger, hvor man kan simulere maskinens funksjonalitet og bevegelser lenge før noe stål er kappet, er iveren etter nyvinninger like sterk hos gründeren,

– Den viktigste egenskapen man må ha for å lykkes med innovasjon er nysgjerrighet, og evnen man må ha som leder er å la ansatte få rom til å følge sin, avslutter Tronrud.

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.